Litt om depresjon

Viktige fakta:

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Depresjon er vanlig og rammer ca. 15% av befolkningen på et eller annet punkt i livet. Samtaler med psykolog, helsesøster eller terapeut kan hjelpe veldig mange. Tunge dager kan alle og en hver ha. Men depresjon stikker dypere. Du kan føle deg irritabel, ute av stand til å sove, klarer ikke å ta beslutninger. Man kan også føle seg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs, og du kan ha lyst til å gråte hele tiden. Men det verste er at du ikke kan klare å komme deg ut av det. Disse følelsene kan mange av oss oppleve fra tid til annen. Men med depresjon hoper de seg opp og forsvinner ikke. Depresjon kan vare lenge, den kan vare helt fra noen uker eller måneder til mange år. Det kan også påvirke dine personlige forhold, jobben eller skolearbeidet, hobbier, søvn, matlyst og til og med sexlysten.

Mennesker med depresjon kan ha symptomer som ikke er så typiske. Noen kan oppleve at plutselig hukommelsen eller konsentrasjonsevnen forsvinner. Depresjon kan komme sammen med andre sykdommer. Den kan også komme av rus, tablett eller alkoholmisbruk.

Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" få bort. Om du har depresjon kan det være lurt å snakke med noen du stoler på, f.eks foreldrene dine, lærere, venner osv.. Det er også viktig at man deltar i aktiviteter enn heller å trekke seg tilbake.

Det er en forstyrrelse i hjernen. I motsetning til mange andre sykdommer så vet vi egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Personlige opplevelser spiller åpenbart en rolle ved depresjon, men noe er også fysisk. På det personlige kan den depresjon bli utløst av at en du har kjær har dødd, at forholdet skranter, at man ikke får til ting på skolen eller opplever andre plagsomme forandringer i livet ditt. Også en vondt barndom kan gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet.

Sykdommen er ofte forbundet med endringer i hvordan hjernen arbeider. Og det gir mening siden våre følelser, tanker, søvn, matlyst og atferd reguleres av nervebanene i hjernen. Innenfor disse banene sendes signaler fra nerve til nerve.

Arv synes også å spille en rolle ved depresjon. I enkelte familier synes depresjon å gå igjen, generasjon etter generasjon, noe som tyder på at det er en egenskap som bæres av bestemte gener.

Det finnes mange typer depresjon og nå skal dere få høre hvilke:
- Åpenbar depresjon: At du har vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt deg nesten hver dag i minst to uker. Symptomer som søvnvansker, matlyst og konsentrasjonstap kan komme.
- Dystymi: En lavere grad av depresjon. Denne kan vare lenge, minst to år.
- Bipolar depresjon: Person som svinger mellom å være i høy og lav stemning.
- Vinterdepresjon: Viser sesongvariasjon, blir verre om vinteren.
- Postpartumdepresjon: Forekommer hos kvinner kort tid etter en barnefødsel.

Tusen takk, for at dere gadd og lese. Hvis dere vil høre min historie med depresjon som jeg sliter med. Så kommenter gjerne :)