Guttas Svartebok

1| Nykommer

~Ally~
Jeg børster håret en siste gang og la børsten ned igjen ved siden av vasken.
"Badet er for alle!" Skrek Cammi utenfra. "Kom ut derfra din lille dritt unge!"
"Hold tåta Cammi!" Hørte jeg Jackson kjefte tilbake på henne.
"Jeg kommer nå!" Ropte jeg og rev til meg genseren min og dro den fort over hodet. Den var hvit med store gule prikker og passet perfekt til de lyse buksene mine i denim.
"Best for deg! For bussen går om et kvarter!" Glefset Cammi tilbake.
Hun pleide å være søt og kjærlig, men hun var veldig gretten. Hun var sikkert sulten. Hun er alltid sur når hun har tom mage.

Når jeg åpnet døra sto Jackson lent mor dørkarmen og så ned på meg, mens Cammi sto foran meg og skulte.
"Jeg burde få mitt eget bad." Mumlet hun ertene og dyttet meg til siden og overtok badet.
"Hun er bare stressa." Oppmuntret Jackson meg og kysset meg på kinnet.
"Tro meg, jeg vet!" Lo jeg og gikk forbi ham og inn på rommet mitt.

Jeg åpnet den øverste pappesken og dro frem pennalet mitt og en skrivebok.  Jeg satte esken på gulvet og åpnet den under. Jeg fant frem veska mi og la telefonen, pennalet og skriveboka oppi.
"Ally, Cammi, Jackson. Frokost nå! Bussen kommer snart!" Ropte pappa nedenfra.
"Kommer!" Hørte jeg Jackson rope fra naborommet.

Jeg stormet ned trappen og satte meg rundt den lille kjøkkenøya.
"Her skatt." Smilte pappa og satte en tallerken foran meg.
"Pappa!" Ropte jeg hysterisk, og han snudde seg brått mot meg.
"Hva er galt?" Spurte han febrilsk. Men så bare rart på meg når han oppdaget jeg stirret på ham. "Det er ikke noe galt! Det er en helt vanlig tallerken med grøt." Gispet han.
"Pappa!" Gapte jeg dramatisk. "Jeg er allergisk mot melk!" Fortsatte jeg litt lattermildt.
Pappa ble brått litt ukomfortabel og så seg fort rundt litt usikkert.
"Det går bra! Jeg spiser det." Sa Jackson som nettopp hadde tømt sin egen tallerken med et stort smil, og nå slukte i seg min.
Pappa var fortsatt litt ukomfortable og jeg lente meg over bordet og tok er eple fra skålen midt på bordet.
"Jeg tar dette." Smilte jeg og ga pappa en klem på vei ut døra.
"Jeg kommer ikke hjem før halv åtte! Jeg tar med noe mat hjem!" Ropte pappa fra kjøkkenet.
"Ok!" Ropte jeg tilbake og dro med meg en jakke fra knaggen og knøt på meg joggeskoene, og var ute av døra i det Cammi og Jackson kom ut i gangen.

Jeg hørte de gikk ut døren bak meg og Jackson kom løpende opp ved siden av meg med Cammi på ryggen.
"Uretferdig!" Lo jeg.
"Ha ha, sånn er det å være yngst!" Lo Cammi og kastet veska si på meg. "Bær den du." Lo hun og kastet holder bakover da Jackson slapp bena hennes og hun selv måtte holde seg oppe.
"Bær den selv!" Smilte jeg og kastet den på henne. Hun ble for opptar med å ta den imot og endte med å hoppe ned fra ryggen til vår høye, kjære storebror. Bare at mellom meg og tvillingene er det et år, og forskjellen mellom dem er et kvarter.

"Shit!" Måpte Cammi plutselig. "Er det bussen?" Jeg og Jackson så fort i retningen hun pekte og så bussen komme på veien lenger unna.
"Herre Gud, løp!" Skrek hun og lo høyt. Vi løp det siste stykket til busstoppen og Jackson som selvsagt var der borte først forsvant inn på bussen med meg og Cammi i helene.

Hun er ikke så gretten til vanlig som hun var i dag tidlig. Hun er egentlig en skikkelig kul storesøster. Mens Jackson er overbeskyttende. Mer mot meg enn Cammi. Men Cammi tåler mer. Jeg, her er mye mer følsom enn henne. Hun er den tøffe av oss.

Jeg smilte til bussjåføren på vei inn.
Jackson og Cammi fant to ledige seter og satte seg sammen. Mens resten av setene foran var opptatte.
Jackson og Cammi sendte meg litt 'sorry' blikk når jeg gikk forbi.
Jeg fortsatte bakover og før jeg fikk satt meg ned begynte bussen å kjøre.