Kapittel 1

14.3K 175 30
                                    

Hva skal jeg ha på?tenkte jeg mens jeg gikk bort til vinduet for å se om det var fint vær .Jeg fant fram en svart shorts og en rosa v-hals t-skjorte .Jeg løp ut på badet , jeg begynte å rette det lange brune , deretter så tok jeg på meg mascara fikset brynene.Jeg gikk ned og tok meg et grønt eple , slang meg på sekken og tok på meg et par hvite converse .Det var mørkt og tåkete ute , jeg begynte å gå til skolen .Plutselig kom det 2 kjørende lys rett mot meg men jeg forsettet å gå , så kom det 4 kjørende lys mot meg og jeg begynte å gå litt fortere . Bilene stoppet rett foran meg , det kom 2 menn ut av den ene bilen og 1 av den andre . Jeg snudde meg og begynte å løpe men en av mennene klarte å ta meg igjen og dro meg sakte mot bilen . Jeg prøvde å komme meg løs men det virket ikke . " Slipp meg ! hva er det dere vil med meg ? " ropte jeg ." Det får du vite når tiden er inne , Annabell " sa en mørk stemme som var på min alder . Jeg prøvde å skrike men noen tok hånda over munnen min sånn at jeg ikke kunne skrike .Jeg følte at noen tok meg bakfra, og jeg ble slengt bak bilen, jeg fikk panikk og sparket til bilen og alt ble svart

Jeg våknet og prøvde å komme meg løs men jeg var bundet fast til en seng og jeg hadde fått svart bånd over øynene sånn at jeg ikke kunne se noe . " Slipp meg løs ! " ropte jeg høyt men det kom ingen lyd . " Hva er det dere vil med meg ?! " ropte jeg enda høyere men det kom forsatt ingen lyd . Plutselig hørte jeg en lyd av noen som kom mot meg , lyden ble høyere og høyere . Hjertet mitt begynte å dunke fortere .Noen tok av båndet over øynene mine , det var en gutt som så ut som om han var på mitt alder . Han hadde mørke brunt hår og brune øyne . " Har du våknet alt , søta ? " sa han med et lurt smil . " Hva er det dere vil med meg ? " spurte jeg sint . " Vil du ikke spørre hvem jeg er søta mi ? " sa han og smilte lurere . " Jeg vil vite hva dere vil med meg ! " skrek jeg høyt . " Daimen , hva har jeg sakt om å snakke med fangen ! " sa en mørk stemme . " Beklager men jeg kunne ikke la være ! " sa Daimen . " Heter du Daimen ? " sa jeg og prøvde å holde meg rolig . " Ja , virkelig fint å møte deg face2face Annabell " sa Daimen . " Hvordan vet du hva jeg heter ? " sa jeg og begynte å bli litt redd og sint . " Vi vet alt om deg , vi har spionert på deg veldig lenge uten at du har visst det " sa Daimen og smilte . " Hva er det dere vil med meg ? "
sa jeg lavt og trist . "Vi har tenkt til å få faren din til å gi oss penger " sa Daimen . " Han kommer aldri til å gi penger til folk som dere ! " skrek jeg . " Det er derfor du er her , hvis han gir oss pengene så får han deg men hvis han ikke gjør det , så kommer vi til å selge deg " sa Daimen og smilte et ondt smil . " Selge meg ? " sa jeg og begynte å få tårer fra øynene . " Åå , ikke gråt kjære . Hvis faren din gir oss penger så kommet vi ikke til å selge deg men hvis han ikke gir pengene så blir du solgt " sa Daimen og begynte å ta vekk tårene mine fra ansiktet mitt . "Ikke rør meg! "
sa jeg og begynte å få enda flere tårer fra øynene . "Hvis du sier at faren din ikke kommer til å gi oss pengene så hvorfor gråter du ? " sa Daimen og smilte . " Fordi.. " sa jeg , jeg fikk ikke et eneste ord ut av munnen . Plutselig hørte jeg noen gå mot døra , døra ble åpnet og en mann kom nærmere mot meg .Daimen gikk og sto ved døra mens mannen kom nærmere og nærmere meg " Hallo , Annabell " sa mannen .Jeg kjente igjen den stemmen , det var mannen igår som sa "Det får du vite når tiden er inne , Annabell " jeg ble enda reddere . " Jeg heter Miguel sa han og tok hånda si på leppene mine , hjertet mitt begynte å dunke hardere . Miguel så noen år eldre ut enn meg , hadde brunt hår og lyse blåe øyne ." har dere kidnappet meg bare for å få penger ? " skrek jeg sint . "Seffølgelig , men jeg har endret planen litt .Etter at faren din gir oss pengene så dreper vi han og så selger vi deg sånn at vi får dobbelt så mye penger " sa Miguel .Tårene begynte å komme igjen "Du.. du kan ikke gjøre dette her ! " sa jeg og begynte å gråte " Jo det kan jeg " sa Miguel og lo.Miguel var nesten ut av døra da jeg sa "Så du skal bare la meg være bundet til en seng ,resten av livet mitt ? " sa jeg , Miguel stoppet og snudde seg . " Ikke hele livet ditt , bare til jeg får pengene .Vet du hva ? Du bør være glad for at du er bundet til en seng og ikke bundet ute i det kalde været " sa Miguel . " Kalde været ? vi er i California , det er aldri kaldt i California " sa jeg " Vi er ikke California , den dagen vi kidnappet deg tok vi fly fra California til Irland " sa Miguel . " Er vi i Irland ?! " sa jeg og skrek " Ja , og det er ingenting i nærheten . Så du burde ikke prøve engang å rømme , skjønte du ? " sa Miguel . "Ja " sa jeg veldig lavt . "Skjønte du sa jeg ! " skrek Miguel . " Ja jeg skjønte " sa jeg og begynte å gråte . "Bra " sa han og gikk ut av rommet . Jeg la merke til at Daimen også hadde gått ut av rommet for lengst . Hva skal jeg gjøre tenkte jeg , jeg har sett mange filmer der jenter blir kidnappet og solgt til Kina men dette er ekte .Foreldrene mine har sikkert en leteaksjon nå for å finne meg , jeg føler meg så redd . Hvorfor kan de ikke bare drepe meg tenkte jeg ,jeg var så trøtt at jeg sovnet

Det var morgen ,det kom solstråler fra takvinuet . Jeg hørte lyder utenfra av noen som snakket , det var Damien og Miguel som snakket , " Hun må ha på noen finere klær enn dette " sa Daimen . " Ja " sa Miguel , " fus til å skifte henne " sa Daimen .Plutselig kom Daimen inn i rommet , " Kommet for å se meg lide ? " sa jeg lavt . " Jeg skal hjelpe deg med å få på finere klær " sa Daimen . "Jeg klarer det selv.. " avbrøt jeg . " Jeg vet det snuppa , jeg vil bare se kroppen din " sa Daimen og smilte lurt mens han undersøkte kroppen min

KidnappetWhere stories live. Discover now