Element

24. Fengsel celle

Molly POV

Jeg kan åpne øynene. Først er alt hvit, men etter litt blanding av farger ser jeg at jeg ligger i en skog.
"Uff..." Sier jeg og prøver å sette meg opp, men hodet starter å dunke så hardt at jeg må legge meg ned igjen med et klynk. Michael er ved siden av meg i løpet av få sekunder. "Går det bra med deg!" Skriker han nesten og legger hodet mitt forsiktig i fanget hans. "Jeg har bare veldig vondt i hodet..." svarer jeg med en litt hes stemme.
Øyenlokkene blir litt tyngre og detter ned igjen. Sakte faller jeg i en etterlengtet søvn. Man blir vist sliten av å løpe rundt i sin egen hjerne.

Michael POV.

Hun sovner sakte i armene mine. Hodet hennes ligger tungt på fanget mitt og jeg må smile litt. "Går det bra med henne?" Spør gutten for andre gang, men denne gangen er jeg ikke så sur på han. "Hun lever." smiler jeg og jeg kan se at gutten også får et lite smil om munnen, men smilet hans blir sakte snud til et surt utrykk. Øynene hans blir mørke, nesten svarte og tannhjulene syntes nesten ikke. Han prøver å rive seg løs, men jeg lagde lianene rundt han tykkere og sterkere ved å flette sammen små lianer inne i de store lianene. Må si at jeg er veldig fornøyd med jobben min. Jeg ser meg litt rundt treet han står på. Det er mose på bakken rundt han og jeg kan hører at han prøver å sende strøm mot meg. Heldigvis stemmer lianene og mosen han. Treet er også til litt hjelp. Molly vrir seg litt i søvne.
"Lucie?" Spør jeg og ser bort på den lyshårede lille jenta med havblå øyne. "Ja? Sier hun og virker nesten litt hyper for å kunne gjøre noe annnet enn å sitte på bakken og leke med en pinne. "Kan du hente litt mose til meg?" Spør jeg og merker fort at øynene hennes lyser opp som to lys. Hun hopper opp fra den sittende stillingen og løper litt rundt i skogen på leting etter mose. Jeg vet at det er mose under gutten, men akkurat nå ville dett passet med et av de pass på! Eller Kan få store brannskader skiltene passe perfekt!
Etter noen runder hadde hun funnet en dott med mose som hun kom løpende med.
"Takk" sier jeg og smiler da hun kaster mosen til meg med et lite kast.
Jeg gjør mosen om til en liten pute med de grønne trådene. Puten er myk og luftig. Altså perfekt til hodet hennes!
Jeg løfter hodet hennes forsiktig opp fra fanget mitt og trekker meg litt unda. Så legger jeg hodet ned på den lille mose puten.
Jeg smiler fornøyd til meg selv, når jeg reiser meg opp. Dessverre endrer utrykket seg fort til en forvirret grimase.

Gutten sto under treet, men denne gangen lå lianene rundt han i hauger. Cyborger og menneskerobboter er bak han og Lucie og Erik er fanget i armene til to menneskerobboter. Jeg grøsser, lukten av brent menneske hud kjennes. Gutten står der og ser på meg med et lite sukk.
"Kjærlighet kan gjøre deg blind." smilet hans begynner å dekke fjeset som en slange som slynger seg i en slaks bue form.
Jeg steller meg foran Molly. Ikke søren om han tar meg uten kamp! Øynene til gutten begynner å bli lysere igjen. Det onde smilet blir først til et sint utrykk og ordene "TA DEM!" blir ropt før utrykket blir overrasket og trist. Cyborgene kaster seg over meg. Knyttnever og spark blir gitt fra begge ender. Jeg rekker ikke å bruke tre evnene mine eller mer riktig... jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke dem i nær kamp!
Jeg ser at en menneskerobbot har fått tak i Molly og drar henne med seg. "Nei!!" Skriker jeg og prøver å løpe til henne, men en hånd tar tak i min. Jeg snur meg fort rundt til å se at det er en menneskerobbot sin hånd. En bølge av elektrisitet går gjennom meg og jeg skriker før alt blir svart.

Molly POV.

Jeg ser Michael dette på bakken. Han har et svart merke rundt der menneskerobboten hadde holdt. "NEI!" Skriker jeg og prøver å kjempe meg løs fra grepet, men jeg fikk også samme skjebne... Strømmen kjennes som flere lyn gjennom kroppen og alt blir svart...

Jeg åpner øynene. Jeg er i et mørkt rom med Stein gulv. Øynene mine blir sakt men sikkert bedre i mørket. Det ligner litt på en fengsels celle. Det eneste lyset er ifra et lite lys ute i gangen. Det er jern stenger på den ene veggen som fører ut til gangen og en stål dør. "MICHAEL! ERIK! LUCIE!" Skriker jeg og løper mot jern stengene. En bølge av elektrisitet går gjennom meg. Svarte... "Molly?" Sier Erik og hører at stemmen hans er litt hes. "Går det bra med deg!" Spør jeg, men denne gangen litt lengre vekk fra jern stengene.
"Jeg overlever..." svarer han og det gjør det ikke akkurat betryggende.
En lyd som om noe eksploderer høres mellom rommene sammen med litt støv fra veggen. "Michael? Er du der?" Spør jeg og børster vekk støv fra fjeset.
"Hvordan viste du det!" hører jeg og må nesten le litt.
"Fant du en vei ut eller kompis?" Spør Erik.
"Faen, skulle jo tro disse folka har fritids. Det er faen meg flere kilometer med mur og strøm." svarer han og høres oppgitt ut.
"Er dette annerledes enn inne i huset?" Spør jeg og setter meg sakte ned igjen.
"Helt annerledes! Muren er for sterk for røttene på treet mitt! Jeg får ikke grodd det engang!" Svarer han frustrert. Jeg prøver å bruke kreftene mine, men får så vidt lagd en liten tornado.
"SHIT! Vi får nesten ikke tilgang på luft her nede!" Skriker jeg av panikk siden halvparten av lufta er full av støv.
"Hvordan vet du det?" Spør Michael.
"Vent! Dumt spørsmål! Glem det." jeg slår meg slev litt forsiktig i hodet. Hva har vi rota oss oppi nå...

FORTSETTELSE FØLGER!!!

----------------------------------------------------
HEII!! Jeg er lei meg for at det tok litt tid før dette kapittelet kom ut! Men jeg hadde litt skrive sperre :O! Heldigvis går det bedre nå!
Som dere kanskje husker lovet jeg en ny KONKURANGSE på 5K! Og der er vi snart! Det eneste problemet er at jeg ikke vet hvordan KONKURANGSE enda! Så om dere har noen forslag hadde det vært kjempe fint om dere skrev i KOMENTARENE!
Jeg vil også nevne at om dere ser meg og Queenofmyself_Story "krangle/diskutere" i Komentarene så er det bare fordi vi tuller med hverandre! Vi er gode venner på ekte! Om dere har lyst til å være med i diskusjonen så gå også og les hennes bok Jerndronningen!
Ha en super dag/uke videre! Så håper jeg å få lagt ut et kapittel i løpet av uka!

Hilsen forfatter!!!