Saved; Alina Castillo

Kapittel 1

Flystyrten over Alaska

Alina

Jeg sitter sammen med foreldrene mine ved kjøkkenbordet og spiser frokost.

"Hvis du møter noen av slektningene dine i Canada får du hilse."sier faren min.
"Skal det."sier jeg med et smil.

Jeg ser på klokken.

"Vi må dra."sier jeg ærlig.

Vi gjør oss ferdig og går ut til bilen. Fordelen vi har er at vi egentlig bor ti minutter unna flyplassen når man kjører bil. Jeg setter meg inn i bilen, storebroren min Jake sitter i midten, lillesøsteren min Sara sitter bak mamma.

Vi kjører avgårde, trafikken er grei så vi kommer oss egentlig ganske fort til flyplassen. Vi pakker ut av bilen og jeg tar med meg bagasjen, bagen min henger jeg over håndtaket som du triller bagen med.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt nervøs for å reise allene, jeg har aldri vært på fly uten familien min.

"Vi sees om tre dager da vennen min."sier moren min og gir meg en klem.
"Det gjør vi."sier jeg med et smil.

Jeg går til terminalen og ordner det som skal ordnes, så går jeg til klassen min. Jeg møter ingen av vennene mine, det er ikke rart heller. De ble dårlige, Ashly fikk influensa og Lisa fikk løs mage og oppkast.

Det tar ikke mer en fem minutter egentlig før vi border flyet, jeg følger med utenfor mens vi venter. Jeg ser nærmere på en person, han går med caps og arbeidsklær. Men, capsen henger unødvendig langt ned så han skjuler ansiktet sitt, han har enne hånden i lummen også går han hunder vingen på flyet, når han går ut fra andre siden av vingen har han capsen normal og den hånden han hade i lummen ute.

Rart.

Flyet letter ikke lenge etter, vi får instrukser på sikkerheten osv som jeg har fått med flere ganger så jeg har ned brent i hodet. Jeg sovner ikke lenge etter.

Når jeg våkner igjen merker jeg at flyet rister, jeg ser rundt meg og folk har panikk, jeg ser ut gjennom vinduet og ser faktisk at den vingen den mystiske arbeideren gikk under har eksplodert og ryker pluss brenner. Ikke lenge etter eksploderer den andre vingen og vi styrter. Jeg går fort inn på telefonen, håper på dekning og finner ut at jeg har det. Jeg søker på kartet hvor vi er og vi er over Alaska, jeg tar skjermbildet og sender til foreldrene med en beskjed som dette; Fly styrtet. To vinger eksblodert. Over Alaska. Elsker dere alle sammen.

Det er hva jeg reker og skrive og sende til foreldrene mine før flyet krasjer og alt blir svart.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg var ute, men jeg merker at kroppen gjør vanvittig vondt. Jeg skjenner noe vått nedover ansiktet mitt, jeg tar opp mot pannen og det render litt blod der. Jeg merker også en voldsom hodepine, det gjør også litt vondt nede ved venstre benet. Jeg prøver og bevege det, det gjør litt vondt men det går an og gå på det.

Jeg tør ikke å se meg rundt for det er nok veldig mange skadde, eventuelt døde personer.

Jeg er på tur til å ta av meg beltet, men da beveger flyet seg og vi havner i luften igjen før vi ruller inntil noen fjellsider før den havner på bakken, jeg slår hodet under treffet at jeg mister bevisstheten igjen.

Jeg aner ikke hvor lang tid det tar før jeg våkner igjen, men jeg merker at det er veldig kaldt. Hodepinen fra tidligere har blitt byttet ut til en intens piping, pluss at jeg har fått noen flere blodige sår.

Jeg ser bak meg og ser at flyet faktisk er delt i to, jeg merker at kroppen min er redd, men vet at jeg ikke kan frikke ut og få panikk.

Jeg ser ned på bena mine og ser vann og det er iskalt, da går kroppen faktisk inn i panikk. Jeg prøver og løsne beltet febrilsk, etter to minutter får jeg den løs, jeg reiser meg, preser kroppen mellom smertene og nærmest krabber forbi folkene jeg satt ved.

"Unnskyld."sier jeg, selv om jeg vet at de ikke lever.

Jeg klarer ikke la vær en å se rundt meg, mennesker død og blod over alt. Jeg har mest lyst til og spy, den pipene hodepinen hjelper heller ikke for den er kvalmende vond og jeg klarer ikke og gå stødig på bena.

Når jeg kommer ut av flyet er det vann mellom meg og isen, uheldigvis for langt til å håpe.

Okay, dette klarer du Alina.

Jeg bitter tennene i meg og håper uti, jeg får jo kuldesjokk med en gang, men preser gjennom den bittene følelsen og kommer meg opp på overflaten. Jeg svømmer til isen og strever med og komme meg opp, men klarer det til slutt.

Jeg reiser meg strevsomt opp og starter og gå.