The scary truth

Fødselen

"Mamma? Går det bra?" Jeg vet at hun kan se jenta nå også. "Hvem er d-de-det?" Mamma strakte ut en blek, skjelven finger og rettet den mot hjørnet. "For å være helt ærlig med deg mamma, så vet jeg ikke. Første gang jeg så henne var i går. Jeg prøvde å snakke til henne, men med en gang hun åpnet opp munnen for å si noe, så bare forsvant hun. Det er dom om hun vil si meg noe, men at det er noen som hindrer henne i å si det." Mamma så fra jenta til meg. "Kan du også se henne?" Mamma sine øyne vare store av skrekk og lettelse. "Ja mamma. Jeg ville ikke fortelle noe om henne til pappa og deg." Mamma tok ned armen sin og satte seg på sengekanten min. "Hvorfor sa du ingenting?" Mamma sin stemme var støttende og litt bekymret. "Dere har hjulpet meg så mye allerede. Det at jeg ser en jente som forsvinner ville bare gjort ting verre." Jeg stirret ned i madrassen. Mamma flyttet fingeren sin under haken min, og løftet løst hodet mitt opp. Mamma ga meg et smil. "Vi er her for deg vennen, uansett hva." Jeg dro mamma inn i en stor bamseklem. "Tusen takk mamma." Mamma lente seg ut av klemmen og stirret på jenta. "Hei der." Mamma sin stemme var ikke så bestemt. "Mamma, det hjelper ikke snakke med henne. Med en gang hun prøver å si noe selv, så forsvinner hun. Jeg prøvde å snakke med henne i går." Mamma så på meg,på jenta og så på meg igjen. "Vet du hva? Hun ligner litt på deg." Jeg begynte å le. "Det der gjør bare situasjonen verre mamma." Jeg reiste meg opp fra sengen og satte meg foran speilet mitt. Jeg kunne ikke se mamma i speilet, men jeg kunne tydelig se den lille jenta. Munnen min ga etter og lagde et lite sukk. "Jeg skal gå å lage en ny kopp med te til deg vennen." Mamma kom opp bak meg og kysset meg i bakhodet. Jeg snudde meg ikke før jeg hørte klikket fra døren. Jenta stod der fortsatt. Ansiktet hennes viste ingen følelser, men på en side så så hun litt glad ut. Men gleden så litt trist ut samtidig. Hun stirret bare rett ut i luften. Jeg reiste meg og tok tre steg nærmere jenta. Til min overraskelse, flyttet hun blikket sitt fra ingenting til blikket mitt. Øynene hennes var nydelige. De hadde en himmelblå farge med en turkis undertone. Jeg ser nå at mamma har litt rett. Hun ligner litt på meg. Jeg tok enda et skritt nærmere jenta. Vi stod veldig nærme nå. Hadde jeg strekt ut armen, så er jeg ganske sikker på at jeg kunne tatt på henne. Jenta sine øyne blir blanke. Hun åpner opp munnen, men Ingen ting kommer ut. Hun strekker ut armen sin, men armen hennes møter ikke min. En enslig tåre renner ned fra det venstre øyet hennes i det hun forsvinner i løse luften. Til min overraskelse, tar jeg et stort steg mot hjørnet og prøver å stoppe henne, men det var for sent. Hun var alt borte. En tåre rant ned fra det venstre øyet mitt. Jeg tørket den vekk med en gang. Jeg snudde meg og gikk fort bort til sengen min og la meg under under dyna. Etter noen få minutter hørte jeg tre lave bank på døren. "Kom inn" stemmen min var litt boblete ettersom jeg ikke hadde snakket på en stund. Døren åpnet seg og inn kom mamma med en ny kopp med te. Jeg satte meg opp i sengen og smilte til mamma. "Hei mamma." Mamma ga meg et søtt smil tilbake og satte seg på synge kanten min. "Hei vennen, her har du en ny kopp med te." Jeg tok imot koppen "Tusen takk mamma."
"Pass på den kan være veldig varm." Jeg tok en liten sipp av teen og mamma hadde rett. den var utrolig varm, og flinke meg klarte å brenne tuppen av tungen min og ganen. Jeg satte fra meg koppen på kommoden ved siden av sengen min og Så på mamma. Hun stirret rett mot det hjørnet jenta hadde vært i. "Hun er borte" mamma så meg rett inn i øynene. Det virket som om hun ikke visste om hun skulle være glad eller trist. Mamma pustet dypt inn før hun slapp all luften ut igjen. "Du burde få deg litt søvn vennen." Jeg smilte til mamma og la meg under dyna. Mamma lente seg ned mot meg og kysset meg på pannen. "Natta vennen." Mamma reiste seg og gikk bort til døren. "Natta mamma." Mamma åpnet døren snudde seg mot meg og ga meg et vakkert smil før hun skrudde av lyset og gikk ut.

Det har gått en god stund siden mamma fant ut om jenta. Helt siden den dagen så har ikke jenta kommet i det hele tatt. Hver kveld når jeg skal legge meg, så ser jeg bort mot hjørnet for å se om hun er der, men det er ingen jente å se.
"Jeg går og legger meg jeg" jeg bar mamma og pappa en natta klem før jeg gikk opp på badet. Jeg pusset tennene mine, tok av sminken min og smurte ansiktet mitt. Lyset på rommet mitt var ikke på så jeg kunne ikke se om jenta var det i kveld. Heldig hvis så vet jeg hvor senga er så jeg kan lett finne frem til nattbords lampen min. Jeg skrudde på lampen og så mot hjørnet. Hun var ingen sted å se. Jeg sukket, skrudde av lampen og la meg under dynen.

Jeg våknet brått midt på natten. Det var magen min, det gjorde så innmari vondt. Jeg så på klokken. Den var 03:27. Jeg dro vekk dynen og så at vennen hadde gått. Jeg reiste meg rolig opp og fortet meg bort til rommet til mamma og pappa. Når jeg kom bort til døren, som ledet til rommet de sov i, banket jeg ikke på en gang. Jeg bare braste inn. "Vennen hva er galt" pappa satte seg opp og vekket mamma. "Fødselen er i gang."

--------------
Jeg beklager veldig mye for at jeg ikke har oppdatert på en stund. Jeg har bare ikke veldig mange spennende ideer for denne historien. Om dere har noen ideer så blir jeg veldig glad om dere enten kommenterer dem, eller sender dem på melding.
•Storyteller-Norge