~The Maze Runner~ Newt

kapittel 8

Jeg så på Newt gå til doen og forsvant. Ordene han sa traff meg virkelig. De, de var så harde og helt uten følelser. Jeg får prøve å tenke på noe annet. Jeg ser meg rundt, det er noen sverd/kniv (kan noen snart forklare meg hva de heter? xD ) greier hengene på veggen. Hva bruker han dem til egentlig når han ikke sloss eller noe? Jeg trippet litt rundt mens jeg så meg litt rundt. Plutselig begynte jeg så synge litt. Jeg hører ikke Newt som kommer ut av utedoen. Jeg forsetter å synge en sang som jeg bare får inn I hodet. Jeg tar noen piruetter og lukker øyne.

Plutselig snubler jeg og faller bakover. Jeg lukker øyne og gjør meg klar for et hardt dunk ned I jordgulvet, men det kom aldri. Jeg lukker opp øyne og ser inn I Newt brune øyne. Han løfter meg lett opp I stående stilling. Han har armene rundt meg samtidig som et ansikt som er umulig å lese. Han ser verken glad eller sint ut. Ansiktet er uten følelser, det skremmer meg litt. Jeg har magen min inntil hans, eller den kom dit av seg selv når han løftet meg opp. Han tar plutselig pannen din inntil min og lukker øyne før han rett etter sukker. Jeg lar han bare gjøre det. Armene som han nå har rundt meg strammet seg litt og han spente seg. Han tok opp hodet men holdt det like nært. Nå var leppene våres bare noen cm unna. Leppene kom enda nærmere. Hjertet dunket hardt i brystet at jeg nesten kunne høre det. Leppene til Newt traff mine svakt rett før jeg trakk meg unna. Han så litt forskrekket på meg.

Jeg pilte ut døra før du rekker å si banan. Jeg gikk bare barbeint I den alt for store genseren til Newt. Jeg tråkket bortover stien og la nesten ikke merke til at det regnet og tordnet. Han hadde tenkt til å kysse meg! Hvordan kunne han gjøre noe sånt! Vent... Nå ble jeg forvirret. Selvfølgelig kunne han, nei vent! Han kunne jo ikke gjøre det mot sin beste venn, Thomas. Plutselig var det noe som stakk meg under foten. "Au!",