Jeg våknet av alt lyset, jeg satte meg opp og ropte "MAMMA!!!" Ingen svar men det er helt vanlig for meg. Jeg gikk ned og spiste frokost, så plinget det i telefonen min. Jeg så på hvem det var og det var såklart marcus😒 det sto: Hei, møt meg i parken kl 12:00 klokken var ti på tolv så jeg tok bare det jeg hadde på meg og gikk. (Foresten var det en stor genser og en joggebukse)
Når jeg var framme så jeg ham, jeg gikk bort
M:Hei, DN jeg savner deg sykt! Og det med Solveig det var en stor feil av meg jeg vet ikke hva som gikk av meg. DN DU ER DEN JEG ELSKER. Og jeg vet at du sikkert ikke gjør det samme etter det som har skjedd.
DN:Marcus jeg vet ikke hva jeg skall si
M:det er vel åver nå
DN: eh nei! Det er det søteste noen, noen gang har sagt til meg! Å marcus..............
M:hva
DN: jeg kan ikke tro at jeg sier dette, men..... Jeg savner deg og
M:så e.... Er vi s..s.sam..en?
DN: såklart vi er sammen
Mac POV*
Jeg kunne nesten ikke tro det hun sa at vi var sammen
Hun slang seg rundt halsen min og jeg klemte tilbake
DN: blir du med meg hjem?
M:sikkert
Så gikk vi hjem til DN
Kom for mer❤️
Blei dåkker glad nu?😂
YOU ARE READING
Ny i klassen til marcus og martinus?
FanfictionDette er en historie om DN(ditt navn) jeg er 14 år å har langt brunt krøllete hår grønne øyne og masse fregner og skal flytte til trofors(jeg bodde i Bodø før) håper dere liker den
