Jeg går inn på rommet mitt og det første jeg ser er den digre dobbeltsengen som står midt i rommet. Det er fine lyse grå farger på veggene og lyse grå gardiner og noen hvite detaljer. Jeg liker det. Bare at det ikke er helt min stil. Får vi opp plakater av 'Bring Me The Horizon' og 'Panic At The Disco' så blir dette perfekt.
Jeg tar noen skritt inn. Og ser at det er to andre dører her. Jeg åpner den ene, og believe it or not! Men det er skapet mitt. Det er helt tomt. Jeg går ut og åpner den andre døren min. Og der er det et eget bad!! Det er et lite badekar der. Og et digert speil. Bedre kan det ikke bli.
Plutselig kommer Ethan og Grayson. "Se her ja" sier Ethan og ser seg rundt. Han legger fra seg de to store baggene mine på gulvet foran sengen. Grayson legger fra seg sekken min.
"Hvor er rommet deres?" Spurte jeg og så på de. Grayson nikket som et tegn på at jeg skulle følge etter. Jeg fulgte etter ofc. Han åpner en dør. "Her er Ethan's" sa han. Jeg gikk inn og så meg rundt. Det var veldig likt mitt. Bare mer guttete.
Jeg gikk ut igjen. "Her er mitt" sa han og åpnet døren hans. Det var ganske likt Ethan sitt bare andre farger. Ethan sitt var mer mørkere. "Må dere dele bad?" Sa jeg og smilte.
"Hold kjeft" sa Grayson og himlet med øynene. Jeg lo en lett latter. Grayson synes det er uvant og ikke ha mamma og pappa her. Selvfølgelig er ikke jeg heller det, men jeg begynner å bli bedre nå.
"Pizzan er her!" Roper Ethan opp trappen.
Yes! PIZZA!
~
Hei! Takk for at du leser! Setter stor pris på det. Jeg skrev ikke så langt kapittel siden jeg ville bare bli ferdig med første kapittelet. De framtidige kapitelene kommer til å bli lengre.
Stay awsome!!❤
YOU ARE READING
My Brother's BestFriends.
Teen FictionAlexandra Holt er bare 16 år da hun mister foreldrene sine i en trafikk ulykke. Hun og tvillingbrødrene Ethan og Grayson, har ingen andre i familien å bo med, siden alle er døde. Så derfor har de fått tillatelse fra kommune og barnevern til å bo for...