Læreren

7) Marcus

"Har dere jobbet noe mer med eventyrene?" spurte Nathan og så utover klasserommet, de fleste ristet på hodet, inkludert meg og Marcus.
"Dere skal få hele timen til å skrive men husk at det må være ferdig på fredag"
Jeg fant fram blyant og skriveboka.
"Har du tenkt noe mer på hvordan vi skal fortsette?" Spurte jeg og snudde meg mot Marcus.
"Tror du virkelig jeg bruker helgen min på å tenke på det?" Sa han og smilte, jeg måtte smile selv. Jeg kunne kjenne blikket til Nathan som var festet på oss.
Resten av timen snakka vi, lo litt og skrev litt.
"Vi ses etter skolen da" sa Marcus og forsvant nedover gangen.

"Skal du noe senere idag?" Spurte Amelia etter siste time
"Jeg skal være med Marcus hjem og jobbe med en norsklekse"
"Oja, kos dere da" sa hun og blunket til meg
"Amelia, jeg liker ikke Marcus"
"Sant det, jeg hadde helt glemt Nathan"
"Vi ses imorgen" sa jeg og gikk ut på parkeringsplassen hvor Marcus venta på meg utafor en hvit tesla
"Kan du kjøre?"
"Nei, storebroren min kommer snart, han skulle bare snakke med en gammel venn, vi kan sette oss inn"
Marcus åpnet døra og satte seg inn bak, sammen med meg.
"Hannah?"
Jeg snudde meg mot han og rakk ikke å reager før han presset leppene sine inntil mine. Jeg kysset tilbake av en eller annen rar grunn
"Jeg eh, unnskyld" sa Marcus nervøst
"Det går bra" sa jeg og tok hånden hans, det føltes på en måte riktig
"Der kommer han" sa Marcus og pekte framover, jeg så den veien han pekte og så en gutt med lysebrunt hår som kom mot oss, men det var ikke han som fanget oppmerksomheten min. Nathan sto nemlig litt lenger unna og jeg var ganske sikker på at han hadde stått der lenge og sett hva som skjedde mellom meg og Marcus.

Nathan's POV
Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg ble faktisk litt såra. Synet av Hannah og Marcus.
Skjerp deg Nathan, du er ikke forelsket i eleven din. Jeg satte meg inn i den hvite audien min og kjørte hjem. Jeg bodde i en ganske stor og fin toppleilighet. Det første jeg gjorde var å slenge meg ned på sofaen og begrave ansiktet i puta, jeg måtte få Hannah ut av hodet, og den eneste måten å gjøre det på er å gå ut på byen. Jeg trodde jeg var ferdig med denne siden av meg, men nå var den kommet tilbake fra mørket.
Jeg drakk hele kvelden og lå med hvertfall 5 kvinner, jeg tror aldri jeg har vært så full før.

Jeg våknet av vekkerklokka, og så meg rundt. Jeg husket ingenting fra igår, jeg vet at jeg gikk ut og tok meg et par glass. Men hvordan jeg kom meg hjem igjen vet jeg ikke. Jeg sjekket mobilen og så det hadde kommet en melding fra et ukjent nummer.
Hei, det er Nicole. Du husker meg kanskje fra igår. Jeg lurte bare på om du vill treffes igjen?
Jeg rynket på nesa, hva mente hun? Men så gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg begravde ansiktet i puta, jeg var liksom ferdig med dette.
Det var tirsdag og jeg måtte komme meg på jobb, selv om det virket som om jeg ikke skulle klare det, jeg hadde en ekstrem hodepine og følte meg ikke bra.

Gutten på bildet er Marcus, og for dere som ikke har forstått det er Nathan gutten på coveret:)