Skjebnen

Kap 32 Der sola ikke skinner

"Pappa?" spurte jeg forundret til meg selv.

___________________________

Vanja'POV

Hvorfor tar han telefonen?

Hvorfor tar han MAMMA sin mobil? "Hallo?" spurte pappa i den andre enden utolmodig. "Ja, øøø, hei pappa!" sa jeg for å virke normal....? "Hei vennen! Hvordan går det?" spurte pappa, som ble så plutselig engasjert. "Vell, jeg er fortsatt på sykehuset" svarte jeg og holdt igjen en sukk. "HVA?!?!? SYKEHUSET?!?! Vent, IGJEN?!!?" ropte pappa i telefonen. "Ja, har du ikke fått det med deg?" spurte jeg han forskrekket. "Nei, moren din sier jo ikke noe til meg, uansett" sa han og sukket.

Vent HÆ?

"Hvordan kan hun ikke? Hun bor jo til deg. Hvordan kan ikke du vite det?" spurte jeg, med en 'du-må-følge-med!' tone. "Nei....... Hun bor ikke hos meg, hvorfor tror du det?" spurte han. Jeg hørte at han ble mer og mer stressa. "Hun skulle flytte til deg som din overaskelses-bursadag-gave! Hun reiste jo for minst 2-3 uker siden" sa jeg. Ja, nå ble JEG stressa. "Jeg har ikke sett mamma jeg! Hva kan ha skjedd??" spurte han redd. "Jeg vet ikke. Kanskje hun kommer senere...?" sa jeg og holdt håpet oppe. "Det kan jo hende at hun bor på et hotell. Siden bursagen mi er jo ikke før om 2 dager" sa pappa med en 'A HA!' tone, som alltid får meg til å le.

"Men, hvordan kan du svare på hennes mobil?" spurte jeg nyskjerrig. "Du gjør ikke det! Du ringer jo til meg" svarte pappa meg. "Hæ?" spurte jeg, og kikket ned på mobilen min. Å, jeg var på favoritter og jeg var uheldig å trykke på pappa, istede for mamma. Jeg bør virkelig skaffe meg briller! For de jeg har på favoritt lista mi er:

Maren🌟

Mamma🌟

Pappa🌟

Espen🌟

(Maren er liksom et søskenbarn, og Espen er broren til Vanja. Vent, jeg har ikke nevnt han før! Oooops...)

"Ja vel, hun dukker sikkert opp igjen! Hade" sa jeg til pappa. "Ok, hade da vennen!" sa han og la på. Jeg prøvde å ringe mamma, men hun svarte ikke. "Hvorfor sa du 'hei pappa?' til moren din?" spurte Louis og lagde en veldig lys jente stemme, når han siterte meg.

Jeg smilte, og dultet lit borti han. "Nei, jeg sa det for det var pappa jeg snakket med, og ikke mamma" sa jeg og sluttet å smile. Jeg lurer på hva som kan ha skjedd med mamma. Håper hun har det fint, hvor enn hun er.

"Hvorfor ser du så lei deg ut?" spurte Louis, og lagde en grimase. Jeg lo litt, men ikke så mye som jeg vanligvis gjør. "Wow, det må være noe serriøst galt med deg Vanja, hvis ikke du ler av Louis'es grimaser!" sa Zayn litt alvorlig. "Ja Vanja, hva er det?" spurte Jannicke og kikket opp fra skoene sine.

"Vell, mamma er 'forsvunnet', og vi vet ikke helt hvot hun er" sa jeg og kjente at tårene presset på, men jeg orket ikke å gråte nå igjen. Jeg er egentlig ikke den typen som gråter så mye, men sykehus gjør meg så deprimert av en eller annen grund...

"Vanja da!" hvisket Harry, og klemte meg. Jeg skal ikke gråte! Jeg skal ikke gråte! Gjentok seg inn i hodet mitt hele tiden. Men hvem er det jeg lurer? Jeg gråter jo, så det var bra forsøk Vanja! Jeg begravde hodet mitt i brystet hans. Han strøk meg over hodet. "Sjjjhh, det går bra" trøste Harry, meg.

Jeg tørket tårene, og så på klokka. "Vi bør kanskje legge oss" sa jeg til de andre. "Ja, det har vært en laaaaang dag" sa Al, og dro Niall med seg inn på det han sover. D tok Liam og dro han inn til der han ligger. "Natta" sa jeg og var på vei til sengen min. "Så D og L ligger på L's rom, og Al og Nialler ligger på hans rom, J og Zayn på hans rom Louis og Harry legger seg på sine rom!" sa jeg og satte meg på sengen.

"Å nei du! Ikke tale på om du ligger her alene! Du ligger sammen med meg. Ingen vet hva du kan gjøre i søvne" sa han, og satte seg ved siden av meg. "Ja vell, men ikke klag på meg hvis du får en fot der sola ikke skinner" sa jeg og la meg. Han lo litt, og la seg vedsiden av meg. "Natta" sa jeg. "Natta" svarte han og kyssa meg.

___________________________

Der! Nå fikk dere et kapitel til! Men jeg må spørre om noe. Jeg vil skrive om et par igjen, men vet ikke hvilket! Så dere bestemmer! Al og N, D og Liam eller J og Zayn? Flertallet bestemmer! Skriv en kommentar om hva DU vil lese om.

Klem Vanja😘