Som en dans på roser

Et hardt slag

Min gruppe gjorde seg klar til å danse, vi var de første av de to gruppene.  Vi var sånn ca 15 stykker, de virket ganske hyggelige. Men tydeligvis hadde jeg ikke tid til å snakke med dem. 

Alle jentene fikk en koreografi som man skulle huske. Vi hadde 20 minutter på å lære den utenat. For å være ærlig, var det ikke så vanskelig å lære dansen, jeg så det var andre som slet med å huske den. Men jeg har gått på dans i 7 år, så jeg kan litt. Vi framførte foran tre dommere; Managere til Marcus og Martinus, Arrangøren og Danse læreren. Jeg passet på å skille meg ut fra de andre, smile mye og gjøre alt perfekt. Jeg kunne ikke fokusere på andre, jeg hadde nok med meg selv å gjøre.

Endelig var dansen ferdig, og vi takket for oss. Dommerne begynte å snakke kritisk med hverandre mens vi andre gikk ut. Da jeg var på vei ut gangen var det tre jenter som ga meg forferdelig stygge blikk. De så ut som en yngre versjon av Mean Girls.

Når de kom ut gikk de bort til meg, bøyde seg ned til høyden min og den midterste av dem sa; Din patetiske freak, du kommer aldri til å greie deg som en danser. Mens de to andre sa; Bare så du vet det så skal Thea være sammen med Martinus. De skal gifte seg bare så du vet det. Thea har allerede planlagt bryllupet, men Martinus vet det ikke enda.

Jeg valgte å ignorere dem før Thea gikk nærmere mot meg. "Svar da din patetiske dust!" Etter det ga hun meg et realt bitch slap. Jeg falt på bakken. Alt vrimlet rundt meg, kinnet mitt ble rødt og sved. Jeg ble plutselig veldig svimmel før plutselig, alt ble svart.

Jeg våknet opp i en bil, det var tydeligvis en ambulanse. Jeg prøvde å se meg rundt, jeg så en lege og en kjent gutt. "Martinus?" sa jeg. "Du er våken, Maja!" "Ugh, hva er det som skjer, jeg har veldig vondt." Martinus kremtet litt med stemmen sin før han fortsatte; "Jeg tror du ble skadet, jeg så ikke helt hva som skjedde, det var tre jenter som hevdet at du skadet dem, men det virket litt usannsynlig." Martinus fortsatte; " Jeg lette etter deg i evigheter helt til jeg fant deg liggende på bakken, jeg ringte ambulansen med engang og.. her er du!"

Akkurat da Martinus sa det ble jeg veldig trøtt, jeg lente meg litt til siden sånn at jeg lå på fanget hans. Jeg kunne se at han rødmet, han strøk luggen sin før han strøk meg på kinnet. Jeg kunne ikke gjøre noe for å smile litt, jeg kjente en varm følelse inne i meg. Etter det sovnet jeg.