The Bitch

Kapittel 1 ~ Bitchy Mandag

Det er en kjedelig og slitsom Mandag morgen. Års-tiden er vinter. Kald og litt kjekk når du kan være med familie ved peisen og spise julemat eller se julefilm. Klokken er 06:59, og alarmen til Yvan går på om ett minutt. Yvan vet jo det allerede siden hun har vært oppe hele natten uten å fått sin høneblund som alle trenger for å klare å konsentrere seg på skolen. Hun er ikke som andre folk, nei. Yvan bryr seg ikke i det hele tatt. Hun skulker, drikker, snakker som en bitch og er en TOTAL bitch!
- Jævla alarm og tid som går så fort! La meg få sove!
- Jeg orker ikke enda en bitchy Mandag.

Hun skrur fort av alarmen så den ikke går. Hun bli skikkelig irritert når det skjer. Yvan ligger med hodet ned mot puten og slapper av litt til. Hun vil ikke på skolen, bare ligge sengen hjemme og se på Netflix, YouTube, Snapchat, Facebook eller TV. Å late som om at du er syk hjelper sikkert, tenkte Yvan. Mamma og pappa tror aldri på Yvan når hun sier at hun er syk fordi de vet at hun fake det. Begge foreldrene er på jobb så ingen vet om Yvan er på skolen eller hjemme. Hvis hun kunne sovet lengre så kunne hun latet som om at alarmen ikke funket og hun måtte bare bli hjemme allikavel.
- Uff, uff..
- Mamma og pappa bestemmer ikke over livet mitt, men fortsetter å tro at de virkelig gjør. Det er så dumt og egoistisk.

Klokken ble 7:10. Det var femti minutter til skoen startet. Yvan så på mobilen for flere hundre meldinger hun har fått til sammen fra hver av SMS/MMS-app. Hun ville at alle skulle få beskjed om at hun var 'syk' så ingen endte opp med å fortelle lærer at hun skulker eller at til og med lærer forteller Yvan sine foreldre at hun skulker.

Yvan ser noe på mobilskjermen som glir ned fra øverste skjerm-delen. Det var en melding fra mamma som måtte være sikker på at den horete ungen gikk på skolen. Yvan ble irritert som tenkte at hun måtte tenke gjennom hva som måtte bli sagt sånn at mamma tror på Yvan. På teksten stod det:
7:20- Yvan, er du våken?
7:21- Hallo!
Yvan kunne ikke svare ellers måtte hun forklare seg selv. Dette ville ta lang tid. Yvan ignorerte mamma i noen minutter etter hun fikk enda en SMS:
7:23- Jeg kommer hjem nå!
Yvan visste at selv om hun ikke svarte så kunne mamma se om hun hadde lest meldingen. Det var ikke tenkt gjennom heller! Yvan ristet på hodet flere ganger.
- Nei, nei, nei hun kan ikke komme!
- Jeg kan ikke ignorere mer.
Yvan svarte mamma med å fortelle henne alt. Etter det hadde ikke mamma svart på tretten minutter. Yvan ble sint og ville ringe mamma for å fortelle henne at de ikke bestemte over henne.
- For en hore! Hun bestemmer ALDRI over meg!

Yvan la seg ned igjen og ville sove før mamma kom hjem og kjeftet. Hun sa disse ekle og stygge ordene for seg selv som ingen kunne overleve. Sånn som ekle ord blandet med de stygge! Anaconda-dritt  og jævelhomo. Helt grusomt og umenneskelig unge. Selv denne Mandagen var ikke planlagt for å bli sånn. Yvan hadde tenkt til å slappe av og slippe skole for denne gangen helt til neste dag, og dagen etter det og etter det igjen.
*Mobilen ringer*
Der var mamma som ringte Yvan. Hun ville ikke stoppe å ringe før Yvan tok telefonen. Yvan ble gal i hodet og ville bare knuse mobilen! Og det gjorde hun. Yvan løp opp trappen og inn til kjøkkenet for å finne fram en kjevle å bruke som knuse-materiale for mobilen. Hun løp ned igjen og lå mobilen på bakken.
- Dette er for å ødelegge friheten min!

Mobilen gikk helt i stykker og glass ble spredt overalt. Yvan brydde seg ikke og ville bare sove nå. Hun tok på seg teppe og så opp mot taket. Hun hadde det djevelske smilet på fjeset sitt som hun pleier alltid å ha når hun får det hun vil. Verken mamma eller papp kom hjem etter så lenge for å sjekke på Yvan. Det var en lettelse. Endelig får Yvan skjønnhets drømmen sin.