spørsmålet

10 0 0
                                    

Andreas! Aghhh da er lille broren min Christoffer,nokon gonger har eg veldig lyst til å klappse til han og da gjer eg. Stå opp Andreas! ropte Christoffer. jaja. sa eg. hvis ikkje heller eg vann øve deg. No er eg på vei til skulen. Hei andreas! Da er hu eg like Anne vi har vert venner i ca 6 år no og eg klare snart ikkje mer. Du Anne kan eg spør om nåke? spurte eg. seff ka då. sa Anne. Vil du bli sammen? å nei ka har eg gjort tenke eg. ehhh...neeeeei....sa ho og gjekk.

Ja då har eg vel bare ein bestevenn da. Skjer Andreas? Da e Roger. Livet mitt er øve e da som skjer. sa eg å grein som ein baby. Okkkk....ka har skjedd? spurte han. Eg spurte Anne om å bli sammen og ho sa nei. sa eg. Oja...dåke e vell fortsatt venner? spurte han. Eg veit ikkje. sa eg. Når eg kom på skulen ledde alle av meg. heile dagen. Etter skulen gikk eg hjem. på veien møtte eg ein rar fyr. Hei lille gutt. sa fyren. hei...sa eg forsiktig. dårlig dag? spurte han. ja veldig. sa eg. Skulle du ønske at det aldri skjedde? spurte han. ja. sa eg bestemt. Han sa nokon rare ord. og da sa han. ditt ønske er oppfylt. ok takk. sa eg fort og gikk. For ein snåling. tenkte eg. Da eg kom hjem lagte mamma grønnsaker då var da den verste dagen i livet mitt. Da eg våknet dagen etter. Sa Christoffer. Andreas! hold kjeft! skrek eg. stå opp Andreas! heee... hvis ikkje heller eg vann øve deg! skrek Christoffer. hmm... rart. tenket eg.

Om igjenWhere stories live. Discover now