Kapitulli 4

218 15 2
                                    

Pasi mbaroi mengjesin, pershendeti prinderit dhe u nis per ne shkolle. Per fat te mire, Jona jetonte afer saj kshuqe rrugen e bene bashke. Me tallje e biseda te zakonshme u futen ne klase dhe u ulen ne vendin e tyre te zakonshem.

-Miredita nxenes. Sot do ju prezantoj me nje nxenes te ri. Shpresoj te silleni mire me te-u tha zysha kujdestare. Ne ate moment, Taulanti hyri ne klase dhe gjithe vemendja u kthye nga ai. Disa vajza ngelen goje hapur, disa seq peshperisnin mes tyre. Vetem Jona dhe Adea nuk folen fare. Bukuria e tij i magjepsi vajzat e klases te cilat menjehere filluan me gjestet e tyre per te rene ne sy. Mimoza desh u rrezua nga vendi si per tja bere ta kuptoje qe te shkoje e te ulet te ajo por ai sja varri fare. I urrente femrat e tilla, qe bejne cdo gje vetem te bien ne sy te dikujt.

-Atehere Taulant mund te na tregosh dicka per veten?-i tha zysha dhe ai heshti. Nuk i pelqente aspak qe e tere klasa po e shikonin vetem ate, thua se do rrefeje ndonje krim. Urrente te ishte ne qender te vemendjes, por e kishte patjeter te fliste dicka per veten.

-Quhem Taulant, sapo jam shperngulur ne kete qytet pasiqe disa vite kam jetuar ne Zvicerr por per arsye personale na u desh te shpernguleshim ketu. Mami im punon si mjeke, ndersa babain e kam avokat. Dy vite shkolle..-dhe me aq e la muabetin duke ia bere me dije zyshes se skishte nevoje te vazhdonte.

-Taulant, per sot do ulesh me Jonen dhe Adean, derisa te gjejme nje vend te lire per ty. Vajza, sbesoj se eshte ndonje problem nese-e nderpreu Jona duke i thene se vend kishte sa te donte. Pasi e pershendeti zyshen, iu afrua vendit te tij duke e lene canten mbi banke. Pershendeti te dyja vajzat qe e mirepriten shume mire dhe vazhduan me mesimin. Jona e kuptoi menjehere se Taulanti spo ia shqiste syte Adeas.

-Do te ndihmojme ne me mesime, mos u merakos-i tha Jona dhe ai i buzeqeshi ndersa Adea po i mbante syte kah zyshja kur ne te vertet me bisht te syrit po e hulumntonte bukurine e tij. Zilja e pushimit ra, dhe te gjithe nxenesit u gezuan. Secili prej tyre u shperndane me shoqerine per te dalur e per ta shijuar ate pushim te shkurte. Dikush per ta pare simpatine e tij, dikush per nevoja te veta personale. Jona spo ia hiqte syte Taulantit, e kuptoi se atij po i pelqente Adea.

-Pa na thuaj ndonje gje per veten Taulant. Na trego dicka per jeten tende-e pyeti Jona per ta thumbuar sa per ta kuptuar ne kishte te dashur.

-Nuk kam cfare te shtoj me teper Jona, jetoj vetem me prinderit. Jam femi i vetem. Nena ime punon si mjeke ndersa babin e kam avokat.-u pergjigj ai dhe veshtrimin e mbante kah Adea e cila qendronte neutral. Degjonte biseden e tyre por nuk nderhynte.

-Po pse ke humbur dy vite shkolle?-dhe ja ku Jona ia hapi plagen e vjeter. Sa deshi t'i thoshte se ishte dicka personale, nxenesit u mbledhen ne klase dhe u pergaditen per oren tjeter.

********************

-Aman o ba, te lutem me ler te dal sot, te premtoj se sdo e bezdis me Adean-po i lutej Ema te atit. Ai sikur s'i besoi fjaleve te saj por vendosi tja jepte nje mundesi.

-Ne rregull bije, meqe me premtove se sdo e bezdisesh te motren mund te dalesh. Por, nje gabim te vogel dhe do te denoj serish-i tha ai dhe pasi ia ledhatoi floket, i dha ca para dhe u nis per ne pune.

-Te dua shum babush, je me i miri-i bertiti ajo me shpresen se ai e degjoi.

Telefonoi miken e saj dhe u be gati te dilte per shoping. Por, premtimin ndaj Adeas sdo e mbante. Do ja shkaterronte jeten vetem sepse ajo ishte e perkdhelura e familjes, ajo e pagabuara. I hoqi ato mendime nga koka dhe filloi te behej gati per te dale.

****************************

Zilja e fundit e ores lajmeroi gezimin e madh te nxenesit. Te gjithe shpejtuan per te dale sa me shpejt nga ai burg siq ata e quanin.

-Taulant, nese jeton ketu afer mund ta bejme rrugen bashke-i tha Mimoza duke ia shkelur syrin me shpresen se ai sdo e rrefuzonte nje femer si ajo.

Taulantin po e bezdiste shume sjellja e saj por sdonte te tregohej i paedukate.

-Here tjeter Mimoza. Sot do shkoj me Jonen dhe Adean.-tha pa menduar. As vajzat akoma nuk i kishte pyetur por skishte cte bente. E te dyja e shikuan me habi.

-Ne rregull, ti e di. Pafshim-tha ajo dhe doli duke turfulluar nga inati. Serish Adea, serish ajo vajza shembullore po e fitonte ate.

-Ah Adea ah, do ma paguash shtrenjte kete-foli duke menduar e shoqja e saj e ngushte qeshi me te madhe.

-Mos e xhelozo shpirt, ti je 100 here me e mire se ajo-i tha ajo si per ta ngushelluar e kaq iu desh Mimozes qe fytyra t'i ndriqonte nga gezimi.

************************

-Me falni vajza por skisha si ta heqja qafe ate femer.-iu tha Taulanti vajzave.

-Ska gje, ne fakt dhe mund ta bejme rrugen bashke. Apo jo Adea?-dhe ia shkeli syrin asaj e ajo e pickoi ne krah.

-Auch me vrave moj-beri Jona si e lenduar e te tre ia plasen te qeshures.

-Ne rregull, spo ju bezdis me shume. Mbase mikes tende i pengon prezenca ime-i tha ai dhe morri canten per te dale. Kishte nje shprese, nje fjale e saj ta ndalonte. Por nuk degjoi gje. Ndaj u largua pa u pershendetur.

-Pse nuk i the te vinte me ne? pse nuk fole?-I tha Jona asaj.

-Zemer, akoma se njohim mire. Prit iher te shohim se cfare djali eshte-iu pergjigj ajo edhe pse ne vehte ndjente pendim qe nuk e ndali. Taulanti ishte ndryshe nga te tjeret, me i pjekur, me i matur ne sjellje dhe ne fjale. Aroma e parfumit te tij akoma rrinte prezent ne hundet e saj. Kishte frike, kishte frike te ndjente dicka. Ishte akoma heret per të të dashurohej. Por, nuk e mohoi faktin se ai djale i pelqeu. Ishte si simpati ne shikim te pare. Fundja, kush sdo dashurohej me te? Syte e zinj qe shkelqenin thua se kishte ndonje arsye per ate ndriqim, floket e tij kacurrela e sterr te zeza, nje trup te mirembajtur per moshen e tij dhe..

-Uffff ndaloi mendimet Adea, hiqe prej mendje ate djale-mendoi me veten. Smund te fliste para Jones, akoma ishte shume heret. Dita e pare mo.

Ashtu te lodhura nga ajo dite e ngarkuar, u nisen te dyja bashke per ne shtepi. Pasi u pershendeten, Adea u fut ne shtepi dhe shkoi ne dhomen e saj per te pushuar. Pasi kishte fjetur dy ore te mira, nje notifikim ne celular ia prishi gjumin. Ftesa e miqesise nga Taulanti serish i shkaktoi mendime te turbullta.

-Ta pranoj apo jo?-monologonte me vehten me syte e zgurdulluar.

-Po e rrefuzova do mendoje se jam mendjemadhe, po e pranova do thote se ja MEZI PASKAM PRITUR NJE FTESE NGA AI.-serish po fliste me vehten thua se kishte ndonje problem te madh. E la ashtu, u fut per te bere nje dush dhe pasi mbaroi vendosi qe ta pranonte ftesen e tij. Por kur hapi fb, pa se ftesen e kishte anuluar. Nuk e mohoi faktin se u merzit, por skishte c'te bente. Nje mesazh i erdhi papritur duke shkaktuar nje buzeqeshje te vogel ne fytyren e saj te bukur.

-Me fal se ndoshta te shqetesova me ftesen time, por thjesht me duhej pak ndihme ne lidhje me detyren e gjuhes dhe letersise shqipe. Sidoqofte, kerkoj ndjese nese te kam bezdisur. Mirembetsh.-dhe me kaq perfundoi mesazhi i tij. S'dinte cte bente, as cka t'i shkruante. Pasi qendroi disa minuta ashtu e krusur ne krevat, vendosi t'ia kthente mesazhin.

-Pa merak Taulant, sme bezdis aspak. Thjesht isha e zene duke bere dush. Do te ndihmoj aq sa te mundem. Shpresoj mos te jesh keqkuptuar.-ia ktheu ajo dhe e la telefonin menjeane. Zbriti poshte per te ngrene dreke, por buzeqeshjen e veqante spo e hiqte nga fytyra. Gje qe nuk i shpetoi as te emes por nuk i tha gje.

JetimjaWhere stories live. Discover now