Det er i slutten av juli og Elise har dratt hjem for en liten stund, så nå finner Mia Sofie og Kenneth på mye gøy sammen.
Denne dagen skinte sola og det var kjempevarmt ute. Kenneth og Mia Sofie var utenfor hos bestemoren til Kenneth og lekte sammen. Bestemoren til Kenneth bodde rett over en gressmark så var man framme.
De var på vei opp altanen, så plutselig snur Kenneth seg raskt mot Mia Sofie med et stort, lurt smil som hun aldri har sett før. Mia Sofie har ikke annet valg enn å stoppe og se spørrende opp på Kenneth.
Mia Sofie POV:
Kenneth ser meg dypt i øynene, og åpner munnen nølende, som om han er nervøs for hva jeg svarer, eller for hva han skal spørre om. Så sier han: «Vil du være med å gjøre noe morsomt?»
Hva? Var det dette han var så nervøs for å spørre om? tenker jeg før jeg svarer med et smil: «Ja».
Kenneth lyser opp, og går forbi meg og sier: «Supert, du kommer til å like det, men kan vi dra ned til dukkehytta di da?»
«Ja det kan vi» svarer jeg undrende og nysgjerrig og går etter han. Mens vi går tenker jeg, min dukkehytte, det er jo mye lengre å gå enn at vi bare har kunnet gått opp trappen og opp på haugen til dukkehytten som er her. Jaja kanskje det er noe som er ødelagt i den eller at Lea, lillesøsteren til Kenneth bruker den, og at han som vanlig ikke vil ha noe med henne å gjøre.
Vi gikk inn i hytta mi, han lukker døra og ser på meg som om han forventer noe av meg, som om han hadde gitt meg en ordre på hva jeg skulle gjøre, mens at jeg sitter der spent og nysgjerrig på hva som kommer til å skje.
«Kle av deg!» sa Kenneth plutselig og spent.
«Hæ, hva sa du?» spurte jeg lattermild, sikker på at han tullet med meg.
«Kle av deg buksa og trusa» sa han igjen, men denne gangen var det ingenting i stemmen hans som sa det er en spøk.
«Nei, det vil jeg ikke» svarte jeg.
«Å kom igjen, du sa jo du ville ha det gøy, og hvis du enda vil det ... Ja da kler du av deg ...» Han så bort på meg og ventet i spenning.
«Jo, jeg vil jo ha det gøy, men jeg vil ikke kle av meg» svarte jeg, mens jeg fiklet med hendene og fingrene mine.
«Hvorfor ikke? Det er jo bare meg, jeg er jo ikke farlig» sa Kenneth.
«Men jeg vil ikke» sa jeg litt desperat, og kjenner hytten min vokser større og større samme som med Kenneth. Jeg vil bare ut, jeg bort herfra.
«Kom igjen da, det er meg du kjenner meg, og du er ikke redd for meg» sa han bestemt.
«Jeg ... jeg må ... jeg må tisse!» sa jeg fort. Jeg har en plan, toalettet er i garasjen og bestefar kan være der inne å jobbe, så hvis han er der kan jeg spørre han om han kan sende Kenneth hjem til bestemoren hans igjen.
«Okei, greit, MEN da kommer du tilbake i det sekundet du er ferdig» Kenneth er nå litt irritert.
«Greit» sa jeg så rolig jeg klarte, for inni meg jublet jeg, fordi planen min ville fungere, eneste som mangler nå er at bestefar er i garasjen.
Jeg reiser meg og er ved døren og skal til å åpne da ...
«En ting til, du får ikke gå i garasjen, gå heller i gresset som er over drivhusene her» sa Kenneth og pekte ut av vinduet mot drivhusene bak hytta.
«Ok» sa jeg, alt i meg raste sammen.
Kan jeg klare å løpe herfra, og komme meg enten hjem eller til bestemor? Nei, jeg har ingen sjanse mot Kenneth, han er både sterkere og raskere enn meg, det testet vi jo for noen dager siden. Det er også for langt for meg å løpe så langt som hjem eller til bestemor, og jeg tørr egentlig heller ikke, tenkte jeg mens jeg bortover til gresset for å få tisset.
Jeg gikk med hodet sunket tilbake til hytten. Når jeg kom inn i hytten lukket jeg døren slik som Kenneth hadde gjort, også satte jeg meg på akkurat den samme plassen som jeg satt på før jeg gikk.
«Okei, nå har du tisset, så nå kan du kle av deg!» sa han utålmodig.
«Hvis jeg kler av meg alt annet på bena, kan jeg slippe å ta av meg trusa da? Vær så snill?» spurte jeg så bedende som jeg klarte.
«Ja, greit» svarte han surt tilbake.
Jeg reiste meg til slik at jeg nå sto på knærne, åpnet buksa og dro den ned til anklene, før jeg satte meg ned igjen på gulvet, og så bort på Kenneth som allerede satt der og målte meg med blikket opp og ned.
Etter han hadde sett på meg en stund, flyttet han på seg, slik at han satt på siden av meg også sa han mens han pekte: «Still deg der borte ved døra, still deg som en hund og se ut av vinduet der».
Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Mens jeg da ser ut av vinduet kjenner jeg, Kenneth tar meg litt på rumpen, før jeg plutselig kjenner at det blir kaldt på rumpen. Jeg skjønner med engang hva som har skjedd ... HAN HAR TATT AV MEG TRUSA!
Jeg tørr ikke gjøre annet, enn å bare stå der og se ut av det lille vinduet. Mens jeg står her hører jeg lyder. En beltespenne bak meg som blir åpnet, en glidelås blir åpnet, etterfulgt av buksen som faller som et dump i gulvet.
Noe hardt treffer meg mellom bena, det gjør litt vondt, så jeg kniper munnen sammen for ikke å si noe, så er smerten borte i stedet kommer noe mindre og varmt, slik som en finger som trenger inn i meg, det gjør ikke noe vondt, men det kjennes rart ut. I samme øyeblikk forsvinner den også, før dette harde kommer tilbake og prøver å trenge inn i meg igjen.
Så forsvinner smerten igjen, jeg bare venter på at den skal komme på ny, men det gjør ikke det, i stedet kommer lyden av at Kenneth kler på seg igjen i all hast.
«KLE PÅ DEG KJAPT!! Pappa kommer, og han får med seg ALT!!» sier han veldig stresset.
Jeg innser at jeg på grunn av all smerten har knepet sammen øynene, så jeg åpner øynene og ser ut, og der kom faren til Kenneth kjørende nedover veien.
«Ok» sa jeg stille, og begynte å kle på meg igjen.
Jeg slapp unna, jeg slapp virkelig unna Kenneth. Jeg løp hjem etter Kenneth hadde blitt med faren, og var sikker på at jeg hadde vunnet. Helt til litt senere på dagen.
YOU ARE READING
The Ugly Truth
RandomMia Sofies liv begynner bra. Så opplever hun ting som bryter henne ned, helt ned. Hun har egentlig ingen å snakke om dette med, hun tør ikke. Hva vil folk tenke om henne? Er der noen som kommer til å hjelpe henne videre? Får hun hjelp? Blir hun noe...
