28) Ett år fram i tid

68 3 1
                                    

Gjennom Alex' øyne

Tiden har flydd av sted. Jeg vet egentlig ikke helt hvor det ble av den. Ting skjedde og jeg måtte bare holde meg fast.

I løpet av ett år så har det skjedd utrolig masse. Jeg flyttet inn hos William, Jeg fødte en perfekt liten jente som fikk navnet Julia. Jeg elsker Will, men jeg har enda ikke tatt motet til meg og fortalt han om Daniel, og jeg tror det er best at han ikke får vite det heller. Daniel er som en liten avbrekker for meg. Ikke det at Will er slitsom, men han virker aldri så interessert i å kose og slikt, mens Daniel er mer enn villig til å gi meg det jeg vil ha. Det er er et vanskelig valg, for jeg elsker begge to like høyt.

***

Jeg våknet av en liten hånd på kinnet mitt. Jeg åpnet øynene og så rett inn i øynene på en vakreste personen på hele jorda. "Mamma!" ropte hun og vekket Will som lå ved siden av meg. "Kan vi stå opp nå?" smilt hun og kravlet opp i senga og la seg mellom Will og meg. Jeg smilte til Will, og han tok med seg Julia ut på badet så hun fikk kle på seg.

Det durte i telefonen min som lå på nattbordet. Jeg løftet på den og så at det var et innkommende anrop fra Daniel.

"Hei, babe" hvisket han.

"Hei Daniel" hvisket jeg tilbake.

"Skal du noe i dag?" spurte han.

"Jeg vet ikke enda, men jeg kan holde deg oppdatert" sa jeg og smilte litt for meg selv.

"Den er grei" svarte han og var på vei til å legge på.

"Vent! Jeg elsker deg Daniel"

"Jeg elsker deg høyere Alexandra"

Så la han på.

Daniel og jeg prøver alltid å snike inn litt til der hvor det er mulig. For ikke så lenge siden fortalte jeg William at jeg skulle på besøk til mamma, men egentlig dro jeg til Daniel. Det er kanskje å lyve, men det er for hans beste.

***

"Her kommer namme, nam toget! TUT! TUT!" sa jeg og lurte en brødskive bit inn i munnen på Julia. "Jej ej mett mamma" sutret hun og løftet opp armene. William kom bak og løftet henne ut av stolen. Før han satte seg ned ovenfor meg.

"Har du noen planer i dag?" spurte han og så forhåpningsfullt på meg.

"Nope" smilte jeg og blunket til han med det ene øyet. "Hvordan det?" fortsatte jeg.

"Nei, jeg tenkte jeg skulle ta deg med til mitt lille hemmelige sted." sa han og lente seg over bordet og ga meg et mykt kyss.

Forgive meTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang