No Feelings

Kapittel 31

~Bree~

"Så er dere sammen nå?" spør jeg ivrig og legger hendene over munnen min. 

"Herregud, dere passer perfekt sammen!" hviner Sebastian og klapper entusiastisk i hendene.

"Skulle ønske jeg var blond," mumler Jenny, noe som får Logan til å flire. 

Liv prøver å tørke av seg gliset, men ender opp med på smile enda mer. Hun er blitt helt lykkelig etter kysset i kantina tidligere idag, og jeg skjønner hvorfor. Jeg husker hvordan jeg var da jeg og Blake kysset for første gang. Det var magiskt.

Liv trekker på skuldrene og trekker inn den varme sommerluften. Vi sitter ute på glessplenen utenfor skolen, selv om vi egentlig kunne ha vært hjemme nå, for skolen sluttet for 10 minutter siden. "Jeg vet ikke, men han inviterte meg på sommer-festen imorgen, dere vet den etter at foreldrene har vært her og vi har spist og sånt?"

I morgen er det siste skoledag, og foreldrene til elevene skal komme på skolen så skal alle sammen få spise samlet, noe skolen her gjør hver gang før sommerferien. Dette er klokken seks, og vi får også vitnemålet vårt. Så når dette er ferdig, er det en fest på stranda for alle elever, som da blir kalt sommer-festen. Har aldri vært der, men det er vel fordi dette er førsteåret mitt på vidregående. 

"Skal dere liksom dra dit sammen, eller skal dere møtes der?" spør Sebastian nysgjerrig.

"Han spurte om jeg ville sitte på med ham dit," kvitrer Liv og smiler forelsket. Hun fikler med hår-tuppene sine og stirrer drømmende ut i lufta. "Og siden vi drar rett etter at vi har fått vitnemålet vårt, trenger jeg ikke sitte på med dere dit. Mamma og pappa kjører meg til skolen, så, heldige dere!"

"Skal dere to dra sammen?" spør jeg Sebastian og Logan, som holder hender. Vi sitter i en liten ring, og jeg sitter ved siden av Liv og Jenny.

"Logan sitter på til meg dit. Dere kan sitte på om dere vil," sier Sebastian og ser på meg og Jenny. Vi utveksler et lite blikk, og trekker likegyldig på skuldrene.

"Sikkert," sier jeg og Jenny samtidig, noe som får oss begge til å smile. "Jinx," sier vi samtidig, og denne gangen begynner vi å flire.

"Hey, dere kan ikke flire! Dere er bege jinxet," roper Logan og ser advarende på oss. Sebastian flirer og rufser han å håret.

"Jeg skal vise deg jinxing jeg," flirer Sebastian før han tar en håndfull med gress i hånden og kaster på han. Logan gisper og stirrer stygt på ham.

"Hva skal det bety i det hele tatt?" fniser Jenny og kaster gress på Sebastian, men vinden gjør til at det havner på Liv i stedet.

"Det der gjorde du ikke," knurrer hun liksom-sint, før hun kaster seg over Jenny gapskrattende, og begynner å kile henne. Vi vet alle at Jenny er kilen, og at hun hyler som en kvelt gris når hun først blir kilt. Og dette er intet unntak. Heldigvis er vi de eneste her på gressplenen, for jeg tror ikke noen hadde hatt lyst til å snakke med oss igjen hvis de hadde hørt hylingen til Jenny. 

Jeg flirer høyt av Jenny som spreller og trygler om nåde, og merker ikke at Logan og Sebastian har stilt seg på hver sin side av meg og ser ondskapsfull ut. Jeg ser skremt på dem. "Hva er det dere planlegger?" spør jeg usikkert og reiser meg sakte opp. De kommer nærmere og nærmere meg, og jeg føler meg plutselig som en liten maur blandt de høye kroppene deres. Kjapp som vinden tar Sebastian armene mine, og Logan tar føttene mine. Jeg får et merkelig deja-vu fra da Simon, Lance og Blake kastet meg ut i vannet, og jeg begynner å sprelle og hyle like mye som Jenny.

Logan og Sebastian løper mot den digre fontenen som står midt på gressplenen, der hvor de ''populære'' bruker å sitte, og truer med å kaste meg oppi. De svinger meg fra side til side, og jeg kan ikke noe for at jeg flirer. "Vær så snill, jeg kan gjøre alt for dere om dere ikke kaster meg oppi!" hyler jeg og spreller med føttene. Stakkars Logan som får masse skitt på seg, men det ser ikke ut til at han bryr seg.