Boy Boy BADBOY

15. Jente møter fyr

Klara på bildet, sjokk

Klara pow

Abe ser frustrert rundt etter meg. Jeg føler meg som verdens mest ettersøkte person. På rømmen fra politiet. Eller egentlig på rømmen fra skurkene. Han kommer nærmere gjemmestedet mitt. Jeg gjør meg så liten jeg kan og holder pusten i håp om at han ikke høre meg.

"Kom frem, kom frem, hvor enn du er Klara." Abe er nå kun noen cm unna meg. Bare jeg ikke rører en eneste muskel.

"Spre dere. Jeg går nordover. Vi må finne henne før de gjør." Abe fortsetter nordover forbi meg. Mens Ernie og blåøyd gårandre vei.

"Vel, vel, vel er det ikke Abe og gjengen." Abe strammer musklene sine.

"Hva gjør du her. Dette er ikke ditt territorium." Abe står nå ansikt til ansikt med min værste fiende og mest sannsynlig hans også. Jan. Jeg stikker hodet fram fra busken for å få et bedre overblikk over denne dramatiske scenen.

"Dette er ikke over!" Abe blir bare enda mer sint enn den han var. Og jeg som ikke trodde han kunne blir sintere.

Jeg er helt oppslukt av diskusjonen eller krangelen og legger ikke merke til at Blåøyd er rett bak meg. Han griper tak i meg og legger den ene hånda over munnen min. Han har sikkert lært fra sist gang. Blåøyd drar meg bort fra gjemmestedet mitt. Der gikk den planen. Han drar meg mot Abe og Jan. Abe ser ut til å oppdage meg fordi han gliser ondskapsfullt, mens Jan står meg ryggen til meg så han har ikke oppdaget meg enda.

Jeg biter hånda til Blåøyd som får han til og sette ut i et skrik, manne skrik, og slipper grepet rundt meg. Jeg skal akkurat til å løpe for det, da Ernie tar tak i meg. Jan hører alt spetakkelet og snur seg. Øynene hans blir stor når han ser meg.

"Klara? Hva er det du gjør her?" Ja. Godt spørsmål hva gjør jeg egentlig her. Kan noen svare på det for jeg vet ikke. Jeg skal til å svare at disse ekle, teite folka har kidnappet meg, men Ernie får ordet først.

"Hun er på besøk hos oss, jobber med spansken. Ikke sant Klara" sier han i det han presser en pistol, som han tydeligvis har med seg mot ryggen min. Hva jeg har ikke spansk engang. Ernie dytter meg i ryggen for å få meg til å svare, eller lyve om du skal ha det rett. Jeg svelger tungt før jeg nikker. Med mindre vi faktisk skal jobbe med spansken. Kanskje de skal lære meg spansk, ikke vet jeg for de har ikke sagt noe til meg. Jan ser fortsatt sjokkert på meg, men jeg ser ned på bakken for å unngå øyekontakt meg han.

"Vell vi må komme oss avgårde viss vi skal jobbe med den hersens spansken." Abe avslutter endelig den pinlige stillheten. "Og Jan, dette er ikke over." BAM HVA! Abe kommer mot oss og Ernie overlevere meg til han. Ernie legger diskré vekk pistolen for at Jan ikke skal vekke mistanke. Noe han burde så han kan få meg bort her fra. Abe drar til meg i armen så jeg nesten snubler. Han virker fortsatt sint. Men hvem er ikke det når man ikke får gjort en dobbel Burn på fienden din.

"Har han kommet?" Spør Abe og vender hodet mot Blåøyd. Han rister på hodet, og Abe sukker. Hvem snakker de om. Steffen? Isåfall stikker jeg.

"Steffen?" Spør jeg og ser opp på Abe. Han vender blikket tilbake mot meg, før han ser vekk i igjen mot huset som plutselig kom til syne.

"Nei." Var at han sa. Hvis ikke det var Steffen. Hvem da? Det kan ikke være Jan. Det hadde vært rart siden vi akkurat traff han.

Abe dytter meg inn døra, og jeg snubler og faller, men det ser ikke ut som han bryr seg. Ernie og blåøyd tar tak i hver sin arm. Ikke sine egne da, men mine. De drar meg opp. Jeg prøver å komme meg unna grepene deres, men de bare strammer dem. Heldigvis klarer jeg å trampe hard på foten til Ernie. Han reagere ikke så mye, men jeg er sikker på at innvendig skriker han av smerte. Abe drar en pistol ut av lomma og snurrer den rundt pekefingeren noen ganger før han peker den mot meg. Tror han er så kul, med det trikset er gammelt. Ikke tror han kan lure meg. Han står bare og venter på reaksjonen min.

"Jeg vet du ikke kommer til å drepe meg så det hjelper ikke."

"Hvorfor er du så sikker på det? Jeg har ingen problemer med å skytte deg her og nå." Særlig.

"Jeg tror ikke sjefen din hadde blitt særlig fornøyd da. Du ville vel antakeligvis endt opp på samme måte" referer jeg til han ukjente fyren, som tydeligvis ikke var Jan eller Steffen. Men ut i fra samtalen jeg overhørte før idag tror jeg ikke han hadde blitt fornøyd.

Abe gir meg et døds blikk, nesten som han har gitt opp og gitt meg seieren for denne, men Abe åpner den stygge munnen sin igjen. Håper på ar han ikke kommer med et reelt comeback.

"Men det betyr ikke at jeg ikke han skyte deg. Jan kommer ikke til å bli den siste til den gleden" søren. Jeg blir straks still og står som støpt i gulvet. Jeg måte kikke ned om jeg faktisk var støpt i gulvet, men var ikke det. En feil i beregningene mine. Jeg tenkte aldri på at man kunne skyte noen uten å drepe dem. 1. Poeng til gryffindor.

"Flott du forstår reglene. Bring fangen til rommet hennes. Og sørg for at hun ikke rømmer denne gangen." Ernie og blåøyd drar meg opp trappen mot det samme rommet jeg våknet opp i. De slenger meg inn og låser døra. Flott. Nå er jeg jo hvertfall fanget.

Fanget, som en tiger i bur uten muligheter til å rømme.

**

Jeg våkner brått opp av noen som åpner døra. Blåøyd kommer inn. Det er ikke før nå jeg innser at jeg ikke er i det samme rommet jeg sovnet i. Og jeg ligger heller ikke i den senga jeg sovnet i. Hendene mine er bundet fast til stolen jeg sitter i. Føttene mine er også bundet fast til stolbenene. Pokker, hvor er lommekniven min når jeg trenger den. Jeg trodde jeg hadde den med meg.

"Er det denne du leter etter" sier blåøyd mens han holder lommekniven min i hånden. Han ler ondt og trikser litt med kniven, men mister den på gulvet. Elendig. Tydeligvis kuttet han seg på fingeren for blodet drypper ned på gulvet.

"Svarte" og han forlater rommet. Døren er fortsatt åpen og jeg kan høre stemmer utenfor.

"Luke, du fikk blod over alle klærne mine!" sier en mørk maskuin Abe lignede stemme. Man kan tydelig høre at han er sint. Så mest sannsynlig er det Luke som er blåøyd. Luke som i Oftebro. Nei, ingen Oftebro heter Luke.

Tunge bråkete skritt kommer gående inn i rommet. Min første tanke er at det er dumme Abe som kommer. Jeg himler meg øynene av tankene på han, og ser opp mot han. Foran meg, og da mener jeg rett foran. Jeg kan ikke huske ha hørt han kom så nærme. Men det tar ikke langt tid før jeg innser at det ikkje er Abe. Denne fyren har langt blondaktig hår. Han har nesten lengre enn meg. Okei det var kanskje en liten overdrivelse. Men han har lengre enn Abe. Var det han fyren de snakket om. Det gir jo mening da.

"Vel, hyggelig å endelig se deg" sier han som om alt er normalt.

"Vel, gleden er ikke på min side" dobbel brun. Søren hvor er undersåtter når jeg trenger dem.

Vel jeg forventet aldri å se han igjen...

Vel hvem gjorde det...

Vel ikke jeg...