Kapittel 14 ~ Tronto's første løp

20 2 2
                                    

Jeg gikk rundt i løpsdrakten min. Beina fører meg bort til Tronto.

Der står han, den stolte hingsten. Vi var på Øvrevoll for å prøve Tronto litt i løp. Hvis han gjorde det bra skulle vi dra til USA for å stille han litt der. Og ja jeg har lov til å konkurrere rundt selv om jeg bare er 17.

Jeg står en stund og bare koser med hesten. Jeg visste dette ville bli en stor dag for oss begge.

Jeg ser på en av de andre hestene. Willow's Shadow. Sønn av Willow Lake. Den fukse pelsen glinset selv I skyggen. Øyne lyste fart. Han var ganske så opphisset. Så havnet blikket mitt på Tronto, han sto I halvsøvne... er det mulig?

Bittet falt på plass I munnen og panneluggen dratt opp av pannebåndet.

Bandasjer ble snurret rundt bakbeina. En rumpe landet mykt ned på den unge hingstens rygg med et lærgulv I mellom. Hover klinget over steinbelagte bakken.

Vi gikk inn i boksen etter å ha varmet opp. Vi gikk inn som nummer 5.

Jeg pustet med magen, Tronto kastet spent på hodet. Stemningen var spent rundt oss alle.

Et ring hørtes  og hele flokken kastet seg ut i en enorm fast. Tronto løp så fort han kunne, men jeg tok et godt grep om tøylene, bremset han ned slik at vi lå sist. En god plassering, men det kan hende han ikke holder ut når vi skal opp i fart... Tronto plasserte hver hov godt ned og hørte på meg. Galoppen var litt stor for farten men jeg valgte å ikke bry meg og rette for mye på han. Vi kom rundt den første svingen. Lå fortsatt sist. Carl sa at jeg burde gå for å holde meg i midten for å ikke bruke for mye av kondisen hans ved speedstedet som jeg kaller det.

Noen av de første hestene treffer speedstedet og resten følger etter. Dette er for tidlig! Jeg holder Tronto igjen til vi kommer til punktet. Så slipper jeg opp tøylene. Skifter galopp og roper fly. I en enorm kraft fyker vi frem og nærmer oss faktisk de andre. Sakte, men sikkert. Vi passerer tre hesten rundt svingen. Det er seks stykker i løpet. Vi er i midten av feltet og så vidt ute av svingen. Jeg merker at pusten til Tronto begynner å bli tung. Så skifter jeg galopp igjen, nå er vi i høyregalopp. Den han har lettest for å løpe fort med.

Vi stormer frem og buldrende torden kunne høres over og under oss. Regn plasker ned som om de også har et slags løp. De andre begynner å piske hestene sine, jeg bare roper fly en gang til. Vi kommer opp på siden av Willow's Shadow som er i tet. Mulene lå likt. Jeg og den andre jockeyen smilte til hverandre. "La den beste vinne" ropte vi i kor. Vi begge ga alt mot mål. Ingen piskbruk, men masse latter. Jeg og denne jockeyen er gamle venner, han heter Alexander og er et år eldre enn meg.

Vi nærmet oss mållinjen med store galoppslag. Så er det en hestehov over mållinjen.

Hestene puster fornøyde og mye. Jeg smiler så stort at jeg ikke kjenner kinnene mine. "Godt jobba", roper Alexander til meg. Jeg viser en tommel opp og klapper Tronto. Han var fantastisk. Pengene strømmer sikkert inn på folks kontoer. Våres også. Tronto vrinsker høyt og triumferende. Resultatet var godt og vi var nære på å slå banerekorden. Alexander hadde heller ikke klart å slå den, selv om han vant. Jeg sto å så på at han koste seg i vinnerringen. En dag er det jeg og Tronto som skal stå der. Jeg klapper han vel fortjent på halsen og rir mot Carl som smiler som en tulling. "Han vant kanskje ikke, men potensialet er der jente!", sopte han høyt og fornøyd. Jeg lo en trillende latter og begynner å skritte rundt banen for å skritte av.   


Siste sjanse TrontoWhere stories live. Discover now