14 år
«Hei taper!»
Ella festet blikket sitt mot gulvet. Hun turte ikke se opp på Mikkel.
Bøkene ble dyttet ned på gulvet og ut av hendene hennes. Ella rykket til, men unngikk å se opp.
«Hei, kjerring, se på meg når jeg snakker til deg.»
Ella løftet blikket sitt og prøvde å ikke vise hvor redd hun var.
«Du er ganske stygg, vet du det?»
Hun kunne ikke annet enn å nikke.
«Hei! La henne være i fred!»
Begge to rettet fokuset mot Lucas som hadde kommet rundt hjørnet.
«Lucas, kompis. Du kan vel ikke mene at du forsvarer denne raringen her?»
Lucas stirret bare på Mikkel, og Mikkel fant ut at det var best at han gikk.
«Ellis, går det bra med deg?»
Lucas la en hånd på skulderen til vennen sin.
«Ja da. Det går fint.»
«Bare kom til meg neste gang det skjer, ok? Jeg skal beskytte deg, det lover jeg.»
Ella nikket, men hun viste at det ikke var sant. Det var sjeldnere og sjeldnere at han brydde seg.
Lucas lovet det samme hver gang, men Ella visste at han kom til å bryte det nok en gang. Hun hadde blitt skuffet så mange ganger at det ikke betydde noe lenger.
Det var tydelig at Lucas klarte seg uten henne. Problemet var bare at hun fortsatt trengte han.
YOU ARE READING
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
