Jeg synger og jeg danser.
Men forelsker jeg meg? Nei, aldri. Det er så rart det med forelskelse. Skal man liksom forelske seg i en person og det er det? Gå rundt og holde hender, kysse og klemme? Nei, æsj!!!
Helt ærlig, har jeg aldri vært noen stor fan av kjærlighet, og grunnen? Føler meg rett og slett mer konfertabel med å være alene.
Det er ikke slik at jeg ønsker å være alene. Det bare skjer. Du skjønner jeg har en kraft, som er spesiell. Men å forklare den blir altfor vanskelig. Ikke blir den bare vanskelig for meg å forklare, men for deg å forstå. Du ville blitt redd hvis jeg fortalte deg.
Men hvorfor er det slik at de voksne sier, det man trenger her i livet er kjærlighet? De sier det vil gå bra då lenge du har kjærlighet og et bra sexliv. Men hva om jeg hverken har lyst på et forhold, og sex da!?
Folk i dag er rett og slett forvirrende..
Jeg glemte jo å introdusere meg.
Ok, jeg heter Alona og er 15 år. Stort sett mer trenger man ikke å vite.
______________________________
A/N:
Hei folkens!
Detter min første historie på Wattpad!
Håper dere likte den og kapittel 1 kommer neste uke ✌️
YOU ARE READING
Sangen om fulgen
RomanceAlona. En 15 år gammel jente. Forelsket? Nei. Hun er ganske naiv, men en dag flytter det inn en ny gutt i huset. Vil hun lære seg å dele et hus samme med en gutt? Vil hun lære seg at verden er ikke sånn som hun vil, at hun er annerledes?
