Kapittel 2

3 0 0
                                    

Konge familien

Thyra

Jeg aner ikke hvilken dag vi går inn i, men kroppen gjør vondt flere plasser. Jeg har blitt overfalt og slått flere ganger, en av gangene ble jeg skutt med pil inn i venstre siden min og en gang ble jeg kuttet i høyre benet med et sverd.

Jeg har kjempet for livet i flere dager, det er jeg sikker på, men hvor mange er jeg usikker.

Jeg kommer meg til en klippe formasjon, jeg ser litt rundt meg, prøver og søke ly en plass da det regner kraftig.

"Der er hun!"hører jeg noen rope.

Jeg snur meg og ser mot dem, de kommer opp med våpen hevet.

"Du kommer ingen steder nå Thyra Njalsðottír."sier en av mennene.

De beveger seg fremover, jeg tar noen skritt bak, jeg ser bak meg og ser jeg nærmer meg kanten. Hjerte dunker hvilt og frykten for og bli drept blir større.

Jeg ser mot mennene.

"Kanskje vi skal beholde deg som en trell å ha mye gøy sammen?"sier en annen en og ler på en ekkel måte.

Jeg ser ned mot vannet bak meg så opp mot mennene igjen, jeg sukker tungt ut og øynene lukker seg, jeg lar meg selv falle bakover.

"Ta henne!"roper en av mennene.

Jeg skjenner jeg blir grepet tak i, men kun ved kragen på serken min, så den blir automatisk dratt av i det jeg faller videre, jeg lar øynene være lukket, så hører jeg lyden av at jeg treffer vannet før alt blir svart.

Einar

"Ro! Vi må nå frem før uværet treffer!"skriker jeg til mannskapet kommanderende.

Langshipet øker farten med en gang, vi nærmer oss ravenwolf klanen, vi kan se fjellene et stykke ut i horisonten.

Når vi er mulig fem hundre meter i nærhet av fjellene er bølgene større, som om de advarer oss for noe.

"Sak ned!"roper jeg ut og de hever årene.

Jeg ser etter om jeg kan se noe mistenkelig, men det er vanskelig å se grunnet de litt høye bølgene.

"Vi ror forsiktig frem!"roper jeg ut og de starter og ro.

Det går sakte grunnet bølgene, men det får gå. Jeg følger nøye med, det er som om noe sier jeg meg at det har skjedd noe.

Vannet.

Hører jeg noen si, jeg får et glimt av Odin og storsalen og jeg skjønner da at stemmen var fra han.

"Se i vannet!"roper jeg ut til alle sammen.

Jeg merker at tålmodigheten blir tynn, hva er grunnen til at Odin ber meg om og se i vannet.

"Mann over bord!"hører jeg en i båten min si.

Jeg går mot han og jeg kan se at kropp som ligger på en stokk og flyter mot oss.

"Få tak i stokken!"roper jeg ut.

Det langshipet som er på andre siden av stokken styrer tuppen så den får dyttet stokken mot oss. Jeg og han som så kroppen får tak i hver arm, når jeg ser nærmere er det en kvinne.

Vi får dratt henne opp i langshipet og hun har mange sår i blåmerker, jeg ser ned ved hoftene hennes og der er det et merke som sier hvem hun tilhører.

"Det er Jarlens datter, styr båtene unna bukta og gjem oss!"roper jeg ut.

Jeg får et klesplagg som jeg legger over henne og et skinn.

"Hva kan ha skjedd?"spør styrmannen min.
"Vet ikke, men ikke noe bra tenker jeg. Mulig mytteri, det kan ha skjedd et overraskelses angrep."sier jeg.

Vi slår leir et godt stykke unna landsbyen og blir værende der i to dager før hun faktisk våkner.

Akkurat nå sitter hun litt oppreist i den provisoriske sengen vi laget, jeg sitter på en stol og ser mot henne.

"Hva heter du?"spør jeg.
"Thyra Njalsðottír."sier hun ærlig.
"Hva skjedde?"spør jeg.
"Overraskelses angrep litt utpå natten."sier hun.

Hun ser litt tenkende ut.

"For en uke siden, når vi fikk beskjed om at konge familien kom på besøk. Alle sammen er døde."sier hun ærlig.
"Hvordan vet du at alle sammen er døde?"spør jeg.

Hun ser i øynene mine.

"Jeg spannet i to dager før jeg ble oppdaget."sier hun ærlig.

Hun setter seg litt mer til rette, men hun viser at kroppen gjør vondt, ikke rart heller.

"Vel, hvis det er tilfelle så drar vi hjem til oss. Vi må underrette dette til min far."sier jeg.

Hun nikker, hun legger seg mer komfortabelt i den provisoriske sengen i øynene lukker seg igjen. Jeg reiser meg og går ut, en av mennene mine står her som vakt.

"Hun hviler, tydelig opplevd mye. Hun fortalte at det var et angrep."sier jeg.
"Vi drar hjem!"roper jeg ut.

Story of the shildmaden Thyra Njalsðottírحيث تعيش القصص. اكتشف الآن