Story of the shildmaden Thyra Njalsðottír

Kapittel 3

Resten av kongefamilien

Einar

Leiren blir pakket ned ganske fort, når det er tid for og dra går jeg bort til stokken Thyra ligger på. Jeg hjelper henne opp på bena sine og støtter henne mens vi går, hun har viljestyrke til en sjoldmøy, det er helt sikkert.

Hun går ganske ustødig og det går litt sakte fremover.

Når vi kommer til langshipet får hun hjelp opp i langshipet og reisen hjemover starter med en gang.

Men, turen hjem ble ikke enkel.

En uke senere

"Ro!"roper jeg ut gjennom stormen.
"Jormundgander har våknet!"roper en i mannskapet ut og er nesten piss redd.

Etter en time i stormen kommer vi oss gjennom og alle sammen er slitne, jeg ser om alle sammen.

"Einar."sier han som står ved styr roret.

Jeg ser mot han.

"Ja?"sier jeg.
"Hun blir ikke bedre."sier han og ser mot Thyra.

Jeg går bort og setter meg ned på huk og ser mot henne, hun har svette perler i ansiktet og er litt blek.

Thyra

Jeg våkner sakte opp, føler meg ikke helt i form, men i form nok på en måte. Jeg merker den jyngene bevegelsen av langshipet, jeg setter meg mer til rette så jeg sitter inntil kanten av langshipet. Jeg ser rundt meg og ser vi nærmere oss land.

"Så bra du er våken."sier Einar sin stemme.

Jeg overhørte navnet hans i febertåka.

"Her."sier han og gir meg et glass vann.
"Tusen takk."sier jeg med et smil og tar imot glasset, som består av en trekopp forresten.

Einar setter seg ned og forklarer litt om hvordan de har det hos dem så det ikke blir veldig rart og komme ditt, han forteller oss litt om familien sin.

"Har hørt dere i kongefamilien har litt spesielle evner som da har hjulpet dere."sier jeg.
"Det sies at dere stammer fra gudene."sier jeg like etter.
"Nja, om vi stammer fra gudene vet jeg ikke akkurat da."sier Einar og ler.

Vi hører lyden av hornet i det fjærne og skjønner da at de har sett båtene. Jeg ser rundt meg og ser faktisk kun to båter, jeg kan mene og huske det var tre.

"Hvor er den andre båten?"spør jeg forvirret.
"Det vet vi ikke. Vi håper bare på at den ble drevet vek fra oss andre og ikke sank."sier Einar og reiser seg.

Jeg reiser meg opp selv, strever litt da jeg ennå er hardt skadet fra angrepet hjemme, jeg gir fra meg et litte smertaktig huff da det gjør vondt.

Einar

Når langshipet dokker ved brygga står folkene venter og jubler fornøyd og glade, det er uheldigvis noen som ikke blir det. Jeg ser familien min med en gang, jeg håper opp på brygga mens den dokker til og går til familien min.

"Hva skjedde? Dere er ikke forventet tilbake før om en uke."spør faren min forvirret.
"Det ble endring i planene."sier jeg og ser mot Thyra før jeg går bort og hjelper henne opp på brygga, noen bevegelser gjør vondt for hun klare rikke og skjule det, selv om hun prøver.

Jeg fører henne bort til familien min, hun bøyer hodet respektfullt.

"Hva er navnet ditt kjære deg?"spør moren min.
"Thyra Njalsðottír."sier Thyra respektfullt.
"Hva har skjedd? Hvem gjorde dette??"spør faren min.
"Jeg vet ikke hvem. Men det jeg vet er at det var et overraskelsesangrep."sier Thyra ærlig.

Vi bestemmer oss for og gå inn i storsalen for og snakke mer nærmere på dette.