Mitt nye liv || L.T.

Del 22

ERICAS POV

Etter at Selma hadde kommet inn med frokosten min, ble alt så stille. Ikke en eneste lyd. Om jeg hørte godt nok etter, er jeg nok så sikker på at jeg kunne høre hjerte mitt. Tanke full spiste jeg opp maten i en rekord fart. Uvanlig til meg å være. Tålmodigheten ble satt på prøve, jeg klarte ikke at det var stille i rommet lenger. Jeg måtte ha noe som skjedde rundt meg. Lyd og bevegelse. Eller bare lyd for den slags skyld. Raskt strakk jeg meg etter fjernkontrollen som lå like ved sengen min. Jeg fikk TV en på og så på ITV, vet ikke helt hva jeg så på, men det brydde jeg meg ikke noe om.

Omsider våknet de andre også. Endelig. Endelig var jeg ikke alene og det ble litt mer lyd og bevegelse. "Når kommer de andre?" spurte pappa som akkurat hadde våknet og var på vei mot bestemor. "Vet ikke, rundt tolv eller et. Tror de er ganske gira på å komme" sa bestemor og smilte mot meg. Jeg kunne ikke annet enn å smile. Jeg gleder meg som en liten unge. Siden jeg allerede hadde fått god kontakt med bestemor, får jeg vel kontakt med de andre relativt fort, tror jeg, men det tar vi som det kommer. Gleder meg i allefall til å se dem igjen, selvom jeg ikke så ut. Det får de tåle. De vet jo at jeg har vært her. Det vet jo hele verden. Litt rart å tenke på. Jeg er datter til en verdens berømt stjerne. Får det ikke ut at hodet mitt, sitter alltid i bakhodet på meg. "HALLO, jorden kaller" hørte jeg noen mumle. Der var pappa. "Hallo, til deg også" sa jeg med et glis på munnen. De andre kunne ikke annet enn å le. "Har allerede fått komikeren inn i deg. Akkurat som meg" sa han og virket veldig fornøyd.

Klokken var snart et, og de andre hadde enda ikke kommet. Jeg kunne ikke annet enn å sitte her i sengen å vente. Se på TV hele dagen. Fikk ikke lov til å være på telefonen i det hele tatt. Det var kjipt. Alt dette takket være operasjonene og alle de diverse ledningene som stakk inn i kroppen.

Døren ble forsiktig åpnet opp og et lite hode ble stakk fram. Hodet tilhørte så klart Daisy. Like etter ble dører åpnet for fult og der sto dem alle. Alle man alle. Iallefall jentene og Dan. Jeg kunne kjenne at gleden vokste fram i meg og smilet ble bredere og bredere. Et av de beste øyeblikkene jeg noen har opplevd.

~~~~~~~~~~~

Over 10.000 som har lest. Det er helt fantastisk. Hadde aldri trodd det, iallefall ikke på så kort tid. Legg igjen gjerne en kommenter og si hva du liker og ikke liker. Vote også. Det betyr mye. For meg er dette akkurat som å vinne NM, EM, VM og OL gull. Kan ikke takke dere nok.

Nå er det sånn at jeg skal være borte hele helgen. Skal besøke familien min i London og på fotball kamp, derfor tror jeg det er veldig liten sannsynlighet for at det blir oppdatering. Kan ikke si noe, kan hende at det kommer en liten en. Som jeg skriver på flyene eller noe. Vet ikke helt enda. For se hvor det er nettilgang ogsånt. Håper dere forstår.

~ Emma Kathrine