The bodyguard

Louis? Hva gjør du her??|Del 6

Jeg bråvåknet og satt meg opp i sengen, så meg rundt. Cameron satt seg like brått opp og så seg rundt i rommet. «Hva er det?» spurte han bekymret. Jeg pustet ut og dro en hånd over pannen. «Jeg hadde bare et mareritt,» hvisket jeg lavt og gikk ut av sengen.

Han reiste seg og så bekymret på meg. «Går det bra?» spurte han lavt og tok på seg en t skjorte. Jeg nikket og åpnet vinduet og trakk litt frisk luft. «Ja.. Det går bra,» sa jeg kort og så på han. Han så på meg med et mykt blikk. «Ta deg en varm dusj du.. Jeg kan fikse noe frokost,» sa han og smilte litt. Jeg så på han og smilte svakt. «Takk,» sa jeg og gikk inn på badet.

Jeg tok meg en god og varm dusj. Jeg hadde drømt at jeg ble kidnappet av han som truet meg, og han hadde en pistol foran hodet mitt. Akkurat da han skjøt våknet jeg. Jeg kjente at dusjen hjalp, og jeg tok på meg en god morgenkåpe før jeg gikk ut på kjøkkenet til han. Jeg smilte litt. Han hadde dekt bord med deilig frokost. «Åå.. det ser godt ut,» sa jeg med et stort smil.

Han smilte. «Føler du deg bedre?» spurte han meg. Jeg nikket litt og satte meg ned. «Ja, jeg måtte bare våkne litt,» flirte jeg og klødde meg litt på armen. Vi spiste frokosten og snakket.

«Kanskje vi bare skal slappe heeeelt av i dag,» mumlet jeg lavt og flirte. Han lo og spiste. «Det er ikke så mye annet å gjøre her,» sa han og spiste opp.

To uker hadde gått, og båndet mellom meg og Cameron hadde blitt sterkere. Vi var liksom oppå hverandre hele tiden, hver dag.

Jeg var usikker på hva jeg følte for han. En side av meg var veldig betatt av han, betatt over hvor beskyttende han var ovenfor meg og hvor snill han var. Han var ikke litt som Louis. Jeg hadde liksom ikke kjent på dette fra noen på mange år.

Men på den andre siden var jeg jo gift, jeg fikk en slags dårlig samvittighet ovenfor Louis selvom han hadde vært med mange damer i perioden hvor vi var gift. Jeg var ulykkelig. Og Cameron fikk meg til å føle meg bra!

Vi lå ved siden av hverandre på plenen og solte oss, bare slappet av. Jeg satte meg litt opp og så over på han, flirte litt fordi det så ut som han hadde sovnet. Jeg lente meg forsiktig bort til han for å kile han i nakkegropen. Jeg listet hånden min mot han, men jeg skvatt da han plutselig tok et tak rundt håndleddet mitt med øynene lukket. Jeg skvatt skikkelig, og han åpnet øynene.

«Herregud, Cameron,» lo jeg og sukket, dyttet i han. Han flirte og dro meg ned over han, smilte. Jeg støttet meg på armene ovenfor han og smilte, flirte litt. Jeg så han dypt inn i øynene og blinket litt. Jeg kjente sommerfugler i magen, og øyenkontakten vår var dyp, spesiell. Han smilte forsiktig og strøk hånden over kinnet mitt, og tommelen over underleppen min.

Jeg bøyde meg rolig ned mot leppene hans, så han dypt i øynene med et blikk som spurte om lov. Han så på meg tilbake og la den andre hånden på midjen min. Dette føltes godt, riktig. Men noe prøvde å trekke meg tilbake også.

Han så på meg med lyst i øynene sine, og jeg kunne se han ville like mye som meg. Rett før leppene våre møttes, snudde han hodet sitt litt bort. Jeg rynket bryna og så på han. Jeg pustet ut og himlet forsiktig med øynene. Nå følte jeg meg dum. Veldig dum. Jeg reiste meg opp og begynte å gå mot terrassedøren. «Noelle..» sukket han og reiste seg opp. Jeg gikk inn i huset og skulle gå inn på badet da ytterdøren gikk opp og Louis kom inn.

Jeg fikk hakeslepp og bråstoppet, så på han med store øyne. «Louis..?» mumlet jeg lavt. Terrassedøren gikk opp. «Noelle, det var ikke meninge....» han stoppet opp og så Louis. «Mr.Harrods,» sa Cameron og rettet seg litt opp i ryggen. «Cameron,» sa han og nikket. Jeg var ganske sjokkert. Jeg forventet ikke å se han her. «Jeg ville bare sjekke at alt var som det skulle..» sa Louis og gikk bort til meg og kysset meg dypt.

Jeg kysset ikke så mye tilbake. Han strøk hånden sin over bikinitrusen min og jeg kremtet, trakk meg forsiktig unna. Han gliste til meg og så nedover kroppen min. «Jeg var faktisk savnet deg..» mumlet han og gikk å satte seg i sofaen.

Jeg så på Cameron at han faktisk ble litt småsjalu, og jeg smilte forsiktig for meg selv. «Jeg må prate alene med Cameron, Noelle,» sa han og så opp på meg. Jeg himlet med øynene. «Dere skal åpenbart snakke om meg, så hvorfor kan ikke jeg få høre?» spurte jeg irritert. Han hevet et bryn å så opp på meg med et seriøst blikk. «Du hørte meg første gangen, Noelle. Må jeg virkelig si det igjen?» sa han irritert. Jeg så på Cameron og himlet med øynene før jeg gikk ut i hangen igjen og la meg i solsengen, sukket oppgitt. Hva var det nå?