Elementer (norwegian fantasy story)

Kapittel 26

Kapittel 26

Tares

 Han ble aldri lei følelsen av hesterygg under ham. Hesten hans var ung og sterk med en skinnende rødbrun farge, og var kalt Temper. Tares nøt reisen. Det blåste en frisk høstvind, og de begynte å komme seg vekk fra tettstedene rundt hovedstaden. Han kastet et blikk på de andre. Nari og Miko snakket fremdeles ikke. Tares hadde ingen peiling på hva som var galt, men det virket i hvert fall som om Miko ikke hadde hatt like lyst til å reise som Nari. Han brydde seg egentlig ikke om de ble med, det plaget ham ikke like mye som han hadde trodd. Egentlig var han ganske glad hun var med.

        "Jeg er glad du ble med likevel." Det var det han hadde tenkt å si til henne kvelden før, men noe hadde stanset ham. Hvorfor er du glad? Det er ikke logisk... Det eneste de gjorde var å sende hverandre smale blikk eller diskutere. Kanskje var det nettopp det som var det deilige, det at noen faktisk svarte tilbake. Ingen av tjenerne hans våget å si ham imot, foreldrene hans bare kuttet ham av, Horkan snakket ikke så mye mens Aron bare ville - dette var kanskje det verste - svare rolig tilbake med et logisk svar, noe som irriterte vettet av ham. Det var forfriskende å ha noen å krangle med, for en gangs skyld. Men hvorfor måtte hun være så forbasket sta...

        De red forbi et jorde fylt av mennesker som rettet seg opp fra arbeidet - en siste rest av innhøstingen - og tørket svetten av pannene. Et par vinket og ønsket oss lykke til på reisen, og Aron vinket tilbake med et smil. Tares tenkte over hvor uvant dette var for ham, det å reise uten å bli gjenkjent. Sett bort fra korte rideturer eller reiser til gudebyer av offisielle grunner, hadde han aldri reist slik før. Da han hadde besøkt landsbyer på de årlige rundene, hadde alle som skimtet følget hans -  fylt av hester med tåpelige fjærpynter på hodet, soldater med gullbroderte skjorter og altfor mange tjenere - løpt rundt og gjort i stand den beste sengen og de fineste retten for ham. Heldigvis hadde han kunne forlate følget og reise med bare Aron og Horkan i de minste landsbyene, hvor følget rett og slett ikke ville kommet seg fram på de små stiene de fulgte. Alle gjenkjente og hilste ham som tronarving, og det var ikke et eneste menneske som han kunne ha en normal samtale med. Det var utrolig deilig og forfriskende å kunne ri forbi masse mennesker, og kun få et vink tilbake. Tares trengte å føle seg vanlig noen ganger. Han visste godt han skulle bli konge, men det betydde vel ikke at han ikke kunne bli behandlet som et selvstendig og intelligent individ?

        Gårdene ble tettere og tettere, og snart formet en landsby seg foran dem. De red inn mellom de lave, enkle husene, takknemlig for å bli skjermet fra den nå kalde vinden. På forslag fra Horkan stanset de og kjøpte hvert sitt stykke nystekt pai fra en selger på markedet. Tares hadde ikke spist noe siden det tørre brødet og eplene den morgenen, og bet gladelig inn i den glovarme paien. Med et snøft husket ha hvordan Horkan hadde dratt eplesekken ut av saltasken og delt ut et til alle. Da han rakte Nari og Miko de to siste, hadde han blunket og sagt med et skjevt smil at det var "Bra jeg tok med noen ekstra!" Tares hadde mistenkt at Aron hadde avtalt Naris hemmelige flukt fra Nhalborg, men nå visste han det. Det plaget ham ikke egentlig at hun var med, men det var irriterende at hun aldri ville høre på ham. Han likte ikke at han hadde tatt feil, og viftet bort den svake skyldfølelsen.

        De slapp hestene løs en stund mens de tok en pause. Tares sto lent mot en trestamme, og observerte de andre. Nari smilte av noe Aron sa, og Miko fulgte med på henne med de store, blå øynene som alltid virket litt bekymrede. Av en eller annen grunn driftet farens ord til overflaten av minnene hans. Hun velger den blonde bondegutten, skal du se... Hva slags forhold hadde de egentlig? Han funderte en stund, men kom fram til at mistankene hans trengte en bekreftelse. "Nari?" Hun så opp fra paien.

"Hva?"

        Tares studerte henne funderende og nysgjerrig.

"Er det noe romantisk mellom deg og Miko? Bare lurer."

        Nari så totalt overrasket ut. "Hv-hva? Hvor- hvor fikk du det fra?" Hun lagde en lyd et sted mellom et snøft og latter, ristet på hodet og strøk hånden gjennom håret, nesten slik han alltid gjorde når han var ukomfortabel. "Nei, det er ikke... Nei!" Nari møtte Mikos blikk med en flau latter, og han smilte kort tilbake og ristet på hodet. Med det var tydelig for Tares - og han la også merke til Horkan og Arons blikk - hvordan øynene hans ble videre og han bet leppen i skjul. Interessant. Hun vet ikke hvor mye han elsker henne. Det var typisk Nari. Hun var ikke typen  til å falle for små blikk eller hentydninger. Et stearinlys var ikke nok, hun trengte en blussende ild for at gnistene skulle nå henne. Tares synte nesten synd på Miko. Et øyeblikk vurderte han å fortelle Nari i et stille øyeblikk, men kom fram til at det ikke var hans oppgave.

        Et trist regn begynte å falle, og veien ble sleip og gjørmete. En litt ukomfortabel stillhet senket seg - hvorfor måtte de alltid være så stille? - og Tares la merke til de små blikkene Miko sendte Nari når hun så en annen vei. Kanskje han ikke skulle brakt opp emnet? Han hadde virket fraværende og stille fra før av, men nå... Humøret ble ikke bedre av at hesten til Miko gled i gjørmen og vred benet. Aron og Nari var enige om at ingenting var brukket, og at hesten ville være i fin form om noen dager. Men de kunne ikke vente så lenge, så Aron bestemte at han og Miko skulle se om de kunne få byttet hesten i den store landsbyen de nettopp hadde forlatt. Den lysebrune hingsten var i god form sett bort fra skaden, og noen som ikke trengte å reise de første ukene kunne sette pris på ham.

        Horkan, Nari og Tares red videre i det kalde regnet, sakte, slik at de andre kunne ta dem igjen når de fant en annen hest. Stillheten ble bare tettere nå som de var færre, og desperat etter distraksjon fra regnet som rant iskaldt ned nakken hans, prøvde Tares å få i gang en samtale.

"Så, nå som du har lært magi, kan du skjerme oss litt fra dette regnet, eller?

        Nari tittet bort på ham fra under hetten.

"Jeg har bare hatt et par timer. Jeg kan ikke noe særlig enda."

"Åja. Beklager, jeg forsto det slik at du hadde et stort talent."

        Reaksjonen ble akkurat slik han hadde forventet. Nari gikk i forsvarsposisjon og glante irritert på ham.

"Jeg har det! Det er ganske vanskelig, bare så du vet det! Jeg kan faktisk lage en flamme!"

        Tares gliste, skjult i mørket under den vanndryppende hetten.

"Vær så god. Det hadde vært deilig med litt varme."

        Nari tok et dypt pust, strakte ut hendene og konsentrerte seg. De mørke, vinklede brynene hennes rynket seg i anstrengelse, men det eneste som fylte hendene hennes var regndråper. Tares ga fra seg et lattersnøft, og fikk et iskaldt sideblikk fra henne før hun forsøkte på nytt. "Det må være regnet...", mumlet hun frustrert. Han klarte ikke å la være, han lo lavt. Nari så ut som en hissig, dryppende våt katt. Han tvilte ikke på at det var vanskelig, selv hadde han gitt opp magi for mange år siden, men det var like fullt underholdene å se henne forsøke.

        "Au!" Tares glodde indignert på Nari, og gned leggen sin. Hun sparket hardt... Nari geipet tilbake og lot Zeron sette opp farten slik at vannspruten sto. Med sølevann dryppende ned i øynene, tørket Tares ansiktet og stirret sint og fascinert på en gang etter henne. Han la merke til at Horkan så smilende på ham med det ene øyenbrynet hevet, og samlet seg. Med så mye verdighet han kunne, sparket han Temper i flankene, og red videre gjennom regnet.

-------------------------

Da er det første av minst to feriekapitler ute! Jeg legger ut et til om ca 2 uker tror jeg, hvis jeg husker det;) Ellers avhenger det bare av at jeg gidder å skrive mer... Etter ferien skal vi forsøke å komme tilbake til den normale torsdags-skrivingen, men siden vi begynner på videregående blir det sikkert litt styr i starten...

Håper du leser videre, kommenterer, voter eller følger meg!!

//laget sammen med MoonLessWolf!!

-Hva synes dere om forholdet mellom Nari og Tares?