Fuck of i love you

17

-Annabelle-
Natten hadde vært forferdelig. Hver gang Carter vekket meg hadde jeg fått små angstanfall. Nå var han på vei for å hente rektor og helsesøster. Kelly hadde vært og hentet frokost til meg og både Sam og Ash var hær. Det banket på døren og Ash gikk for å åpne. Det var helsesøster Rektor og Carter. "Dere kan bare gå til timen jenter, jeg vil snakke med Anna og Carter nå." Rektor ga de et lite nikk, og de gikk ut.

"Nå trenger jeg at du forteller meg akkurat hva som skjedde." Kroppen min begynte å skjelve litt igjen. "Jeg bare gikk i gaten, å så begynte en fyr å rope på meg. Han var kanskje tjue år. Mørkt hår og mørke øyne. Han kom bort til meg og kysset meg, så jeg klasket han i ansiktet for å få han vekk. Etterpå dyttet han meg inn i veggen og det var da jeg slo hodet. Han begynte deretter å kle av meg, fordi jeg ble litt ute av meg etter at jeg slo hodet. Så kysset han meg igjen. Etter det husker ikke stort" Carter satte seg litt mer tilrette. "Det var da jeg fant henne, og slo til han drittsekken som gjorde dette. Vi begynte og sloss, men så kom Cole og hjalp meg litt. Etter det tok vi med oss Annabelle tilbake til skolen."

Politiet var tilkalt, og jeg skulle til avhør. Carter måtte og bli med. Jeg var redd for hva som ville skje fremover. Om jeg måtte treffe den idioten, identifisere han eller noe. Avhøret skulle foregå nede på politistasjonen. For øyeblikket satt jeg i Carters bil. "Det går bra. Alt dette ordner seg. De finner drittsekken og burer han inne." Han lå den ene hånden sin på låret mitt, noe som fikk meg til å skvette. Automatisk trakk han til seg hånda og festet blikket på veien.

De spurte meg om alt. Hvordan overgrepet foregikk. Nøyaktig hva han gjorde, og hvordan han berørte meg. Jeg måtte beskrive fyren så detaljert som jeg kunne, og fortelle klokkeslett og sted. Carter måtte fortelle hvordan han angrep den ekle fyren, og hva Cole gjorde. Det var ubehagelig å sitte å fortelle om det. Frykten krøyp oppover ryggen på meg. Og jeg ble kvalm, og svimmel, og følte jeg ikke klarte å puste. Det var deilig å bli ferdig med avhøret, og politiet fortalte de skulle ta kontakt når de hadde funnet mistenkte.

Luften utendørs var deilig å trekke ned i lungene. De andre satt inne og hadde time nå, men jeg var sykmeldt i noen dager. Parken utenfor skolen føltes uendelig stor og tom når jeg satt på benken midt inni den helt alene på benken og bare stirret opp på himmelen. Dørene til skolen gikk opp, og Mike kom løpende ut. Han kom rett mot meg. Målrettet. Bestemt. Jeg reiste meg opp og prøvde å smile, men det klarte jeg ikke. Da han sto rett foran meg, åpnet han armene og omfavnet meg. Først var det litt ubehagelig, men det ble mer og mer komfortabelt. Jeg følte meg trygg. Jeg lå hendene mine rundt nakken hans og klemte han tilbake. "Er alt bra med deg?" Han lå hendene sine på hver side av ansiktet mitt. Jeg nikket. "Jeg mente ikke det jeg sa. Ikke på den måten. Det var bare veldig mye som skjedde på en gang og jeg var veldig stresset." Øynene mine ble fyllt med tårer, og jeg hadde mest lyst å skrike. "Drit i det, så lenge alt er bra med deg er jeg glad." Han kysset meg på kinnet og klemte meg igjen.