Whatever // MARCUS OG MARTINUS

Kapittel 2

"Sara?" Marcus ser opp på meg.
Jeg ignorerer han og later som jeg ikke hører han og skriver videre i boka mi.

Han sukker før han blir stille og skriver ned i boken sin. Jeg skjønner ikke greiene med han as.

"Du?" Etter fem minutter snakker Marcus til meg igjen. "Kan du ikke bare ta hintet? Plis? Jeg liker deg ikke. Ok?" Jeg kjenner jeg blir irritert men prøver og være litt mild i stemmen.

Han ser rart opp på meg og ser stille ned i boka si. Han mumler noe javell og skriver noe ned i boka si.
"Noen som kan svaret på oppgave 10?" Christian ser utover klasserommet og blikket hans stopper på meg.

Faen. "Sara?"
Jeg gjorde ikke den, ups. "Ja?"

"Hva skrev du?" Jeg tenker litt på hva jeg skal svare før jeg sier at jeg ikke kom så langt. Hehe.

"Marcus?" Christian går videre til å spørre Marcus.
"67 529," svarer han som om det ikke er en big deal at han klarte det regnestykket.

Jeg kjenner albuen til Marcus røre meg svakt i siden og jeg kjenner en irriterende strøm av følelser strømme igjennom kroppen.

Jeg ignorer følelsen jeg akkurat fikk og heller lar tankene mine gli over på noe helt annet: mat.

Jeg må finne ut hva jeg skal kjøpe meg i kantinen idag. På mandager selger de Lasagne eller fiskepudding. Valget er enkelt: Lasagne.

Plutselig kjenner jeg en arm dulte i siden min. Johanne. Jeg ser spørrende opp på henne med et lite snev av irritasjon i blikket mitt.

"Jeg har spurt deg om noe i to minutter nå," ler hun og himler smått med øynene. "Åja mhm, hva spurte du om?"

"Blir du med å finne på noe idag?"
"Yeah, hva da?"
"Aner ikke, se en film bare ellernoe," sier Johanne.

Jeg nikker og klapper igjen matteboka. Timen er ferdig om bare noen minutter uansett og jeg hater matte.
Jeg merker at Marcus stirrer på meg og jeg bare må kommentere det tilbake.

"Hva stirrer du på?" Spør jeg litt i overkant frekt. "Deg," svarer Marcus med et lite glis. "Hvorfor det?"

"Du er så søt når du er sur," flirer han. Ugh. "Du er søt når du har mensen," mumler jeg tilbake. Hva skjer med han a?

"Nå er det mat!" Christian roper utover i klasserommet og raskt hopper jeg opp av stolen min og drar med meg Johanne bort til kantinen så vi får de beste plassene.

"Skjer med deg og Marcus egentlig?"
"Nei si det," mumler jeg. Vi stiller oss i køen til kantina, det står allerede to personer foran oss. "Stakkar han daaaa," sutrer Johanne.

"Han starta," sier jeg care og snur meg mot kantinedamen for å si hva jeg skal ha. Marcus kommer inn i kantina og gliser stygt til meg igjen som han gjorde i friminuttet.

For en dritt.

Jeg og Johanne får hver vår tallerken med lasagne og vi går og setter oss på et bord.
Marcus stirrer fortsatt stygt på meg og reiser seg opp for å gå ut av kantinen med noen andre jenter.

Noe som får meg til og sende han nok et stygt blikk. "Skjerp deg, jeg blir kvalm," kommer det fra Johanne. Jeg ser stygt på henne før jeg går irritert opp fra stolen og tramper ut av kantinen.

Idet jeg passerer biblioteket kjenner jeg kaldt vann blir tømt over meg. "Oj, ups," sier Marcus med ett ekkelt smil.

"Hva faen er galt med deg?" Hyler jeg og veiver med armene i frustrasjon. "Jeg er bare litt klumsete av meg skjønner du," gliser Marcus.

"Jævla dritt," mumler jeg og går inn på jentedoen og fyller flaska mi med vann.
Marcus står fortsatt der ute alene og gliser stygt til meg.
-
😎