Whatever // MARCUS OG MARTINUS

Kapittel 4

"Kom," sier Marcus og drar meg med bortover korridoren og ut bort til fotballbanen.

"Martinus?" Roper Marcus og får blikkontakt med Martinus. Han kommer gående bort til oss og gliser til oss begge.

"Er det to av dere!?" Spør jeg frustert. Marcus nikker.
"Hvorfor er du så våt?" Flirer den såkalte Martinus. "Noen her klarte å helle vann på meg istede for deg," sier Marcus surt.

"Sorry for det altså," sier jeg og klør meg usikkert i bakhodet. "Det går fint men hva i all verden tenkte du på?" Sier Marcus og henvender seg til Martinus.

"Jeg og...ehm..hva heter du?" Spør Martinus usikkert mot meg. Jeg himler med øynene før jeg sier "Sara."

"Jeg og Sara fikk en dårlig start?" Flirer Martinus. "Fuck deg," mumler Marcus og drar meg med bort til en benk. "Glad i deg og!" Kommer det fra Martinus som går tilbake for å spille fotball.

"Unnskyld for det med vannet," sier jeg usikkert med et lite smil. "Det går fint, det er veldig varmt ute," ler han med en liten søt latter og jeg kjenner med en gang jeg blir varm i hele meg.

"Hvorfor bytta dere skole?" spør jeg og endrer temaet.

"På den forrige skolen vi gikk på var det ingen som likte meg og Martinus noe særlig etter vi ble kjendiser og ingen snakka med oss og det gidda vi ikke lengre," sier Marcus usikkert.

"Marcus! Kan vi få bilde med deg?" En diger 04'er gjeng kommer bort til benken vi sitter på og bombanderer oss med 04'er lus.

"Selfølgelig," smiler han med den søte trofors dialekten sin. Aw.
Rart ingen av de hore-jentene i klassen ikke har festet seg som klegg på verken Marcus eller Martinus enda. 

Etter fem minutter er alle fornøyde med bildene de fikk og jeg og Marcus sitter og snakker ut og blir kjent.

Og som jeg sikkert har gjort hundre ganger fra før av, unnskylder jeg meg enda en gang for det med oppførselen min i timen og det med vannet.

Men nok en gang skylder han på tvillingbroren sin - nemlig Martinus. Og jeg kan si meg veldig enig at han har veldig mye av skylden. Hehe.

Jeg studerer ansiktet til Marcus nøye. Han er kjekk, for å være helt ærlig - eller nei. Kjekk er undervurdering av hva han egentlig er, for han er kjekkere en kjekk.

Men jeg skal (hvertfall prøve å) klare og holde følelsene mine i sjakk, for jeg vil ikke ha kjæreste enda. Jeg nyter singellivet for øyeblikket og har intensjoner om å fortsatt holde statusen min sånn. Enn så lenge.

Hver eneste gang jeg har blitt forelsket har jeg falt så hardt for gutten at jeg ikke har klart og reise meg igjen etter fallet og jeg vil ikke at det skal skje igjen.

"Hva mener du?" Marcus avbryter tenkingen min og jeg rister smått på hodet for å klare opp tankene mine.

"Om hva da?" Jeg ser rart opp på han me et uskyldig lite smil.
"Om fotball," flirer Marcus. "Tja, ikke min favoritt men det er gøy," smiler jeg usikkert og merker at Johanne kommer og setter seg ved siden av meg og typen hennes setter seg ved siden av Marcus.

De er litt goals og det gjør det ikke noe verre at han heter Johannes. Liksom Johanne & Johannes. Det er søtt.

Jeg ser over på Martinus som står med fullt av jenter klengende over seg. Kan ikke si jeg er så veldig sjalu på kjendislivet for å si det sånn.

"Hva gjør dere?" Johanne bryter stillheten med et spørsmål. Jeg ser usikkert over på Marcus som ser usikkert over på meg.

"Snakker bare." Han nikker seg enig i det jeg akkurat sa og smiler til Johanne og Johannes.
-
God natt😴 Kjedelig del ups. Kommer kanskje ny del imorgen vis jeg rekker og skrive en til💛