Jeg setter meg på plassen min helt bakerst. Denis og Lila sitter lenger foran. Lila sitter med telefonen under pulten, mens Denis sitter og ser ut i luften. Læreren sitter og holder på med pc-en. Øynene er festet på pc-en, og fingrene flyr over tastaturet.
Jeg ser på klokken. Kun noen sekunder igjen. "Ok, dere kan gå nå, ses imorgen," læreren ser på oss mens han lukker pc-en. Lila reiser seg raskt opp og slenger sekken over skulderen før hun ofrer meg et bitch-blikk. Deretter slenger hun på håret og går ut. Jeg himler smått med øynene. "Ta følge?" Denis ser på meg. Jeg nikker og slenger sekken over skulderen. "Ok".
"Jeg skjønner det bare ikke. Jeg trodde Lila var snill, og ja, i hvert fall ikke en mobber," Denis snakker om Lila. Han snakker med en trist, men irritert stemme. Jeg bare hører etter, sier ikke stort. Kun noen små "mhm," elelr "ja".
Tenk hvis det Lila sa er sant! At Denis faller for de uskyldige, men det virker ikke som at Denis er interessert i meg. Denis slo jo nettopp opp med Lila, men det var jo bare fordi han fant ut av at hun mobber. Ikke noen andre grunner. Sant? Uansett er jo ikke jeg interessert i han, tror jeg.
Jeg ser på Denis. "Hun var jo så, hva er ordet?" Uskyldig? Er det eneste ordet jeg tenker på. "Jeg finner ikke på et ord for det hun var. Hun var så snill, så søt, så," Denis plaserer pekefingeren rett under leppene hans og ser halvveis opp i luften. "Uskyldig!" sier han plutselig. "Hun var så uskyldig," vi stopper opp utenfor huset mitt.
Vi står og ser på hverandre. "Gloria?" "Hm?" "Er det noe? Du er så stille," Denis ser bekymret på meg. Jeg ser vekk et lite sekund før jeg ser tilbake på han. "Neida, det ikke noe," jeg prøver et smil, men det når aldri øynene. "Husk, du kan si alt til meg," han smiler til meg og går et skritt nærmere meg. Jeg nikker. Han klapper meg to ganger på skuldren 2 ganger før han sier: "Vi ses imorgen da!" Så går han mot huset mitt.
Jeg slenger meg i sengen og ser opp i taket. Hva er det egentlig med Lila? Jeg forstår det bare ikke. Hun har aldri forklart hvorfor hun mobber meg. Da vi startet på skolen var det ingen som snakket med meg, men jeg tror det var fordi jeg jeg prøvde å gjemme meg. Jeg snakket jo ikke, men etterhvert begynte Lila å gi meg små stygge blikk. Gradvis gikk det over til skikkelig mobbing. Jeg gjorde aldri noe mot henne.
Jeg snur meg til den ene siden og ser på veggen. Puten ligger mellom hodet og hendene mine. Knærne er trukket høyt opp til brystet. Jeg ser bare tomt på veggen. Denis, hvorfor er Denis så hyggelig med meg? Ja, kanskje jeg blir mobbet, men det som om han, ja, jeg vet ikke... at han vet om hvordan man føler seg når man blir mobbet. Men han har jo aldri blitt mobbet. Jeg lukker øynene og puster dypt inn, så ut igjen.
Heia!! 😘
Hvor mange kommentarer og votes kan jeg våkne til imorgen? 💖
YOU ARE READING
Mitt svakeste punkt
Teen FictionGloria har opplevd noe som ingen burde oppleve, mobbing... Det er først når mobberen stopper å mobbe henne, at hun begynner å føle noe hun aldri har følt før... Det gjør det heller ikke noe bedre at hun må hjelpe lillesøsteren til en av de mest po...
