Jeg satt på sofaen. Det var ingen tegn til at Jack skulle komme hjem. Jeg gikk inn på Snap. Jeg hadde ikke vært der siden mordet på mamma og pappa. Jeg hadde mistet alle streekene jeg hadde. Jeg hadde fått utallig mange snapper. Fra de jeg snappet med hele tiden, men veldig mange fra folk jeg aldri hadde snappet med.
På de fleste av dem sto det: "hvordan går det med deg?", "Bytter du skole" eller "Hørte om det". Jeg svarte bare på de fra mine næmeteste venner. Da jeg så snappen fra Leah, så fikk jeg dårlig samvittighet. Hun var jo bestevennen min, og jeg hadde latt henne sitte og være beskymret for meg. Jeg skulle akkurat til å ringe henne men så kom Jack inn med noen kompiser. De var ikke like mange som de var da de var i skogen. De var ganske fulle alle sammen. Jack virket ikke så full, men han tålte vel mer alkohol.
En fyr slang seg ved siden av med. "Emma" jeg ble litt forskrekket av at han kunne navnet mitt. Han la merke til at jeg så forundret på han. "Adam". Jeg viste ikke hva jeg skulle si, så jeg satt helt stille. "Du burde ha på deg det du hadde på i skogen" han gliste pervo. "Jeg kan hjelpe deg å skiftet til det". Han la en hånd skulderen min. "Ellers takk du" jeg innså at jeg var nervøs i stemmen. "Jo da" han løftet meg opp. Jeg prøvde å gjøre motstand men han var for sterk. Han bar meg helt bort til rommet til Jack og la meg ned på senga hans.
"Nå skal vi ha det litt gøy" han lagde det mest perverse gliset jeg noen sinne hadde sett. Han startet sakte å kysse meg. Jeg prøvde å skrike "nei" men han hørte ikke etter. Han var for sterke til at jeg slapp ut av grepet hans. Da jeg var i ferd med å gi opp kom Jack, og løftet han av meg, og la han på sofaen på rommet. Jeg så at Adam sovnet med en gang. Jack løftet øyenbrynene. "Bare hyggelig" sa han litt overlegent. "Jeg hadde greid meg selv" svart jeg tilbake i en sur mine, men jeg var egentlig glad for at han reddet meg. "Eh, ja" sa han med den mest sarkastiske stemmen jeg noen sinne hadde hørt. Plutselig startet vi begge å le. Det føltes godt, det føltes ut som en evighet siden jeg lo sist.
Vi ble sittende å snakke en stund. Han var faktisk ikke en drittsekk hele tiden, bare meste.
Du har nådd slutten av kapittel 4. Håper det falt i smak. Lik og kommenter, og håper dere leser neste.
YOU ARE READING
Hvem i helvete er du egentlig?
Teen FictionHan gikk mot meg, med et blikk jeg ikke kunne tolke. Var det han skulle si positivt eller negativt? Han greide ikke å holde øyekontakt meg. "Emma jeg...."
