Hvem i helvete er du egentlig?

En annen Emma

Jeg gispet da jeg så fjeset hans. Han så på meg en blanding av nervøst og rart. "Hva skulle du vise meg?" Stemmen til William var nå rolig og avslappet, men jeg kunne se nervøsiteten i øynene hans. Jeg fikk lyst til å gråte. I et øyeblikk kjentes det ut som jeg fortsatt sto bak bokhyllen og så inn i øynene hans.

Jeg ristet det av meg. Ikke gråt, ikke gråt. Jeg startet å hulke litt. Han så meg dypt inn i øynene og så hysjet han på meg på samme måte han gjorde da jeg sto bak bokhylla. Jeg ble helt stille, nå kunne jeg ikke høre lyden av min egen pust en gang. Jeg satt og ventet på at timen skulle slutte. Bare 2 min nå. Jeg hørte læreren bable, men plutselig et sted i setningen sa hun navnet mitt. "Hva" hvisket jeg. Jeg viste ikke hvor lenge jeg kunne holde meg tilbake nå.

"Kan du svare?" Hun virket irritert. Pust, pust. Jeg så på tavla. Det sto et langt og avansert regnestykke. Jeg skulle akkurat til å gråte da William sa "1342". Jeg pustet ut. "Ja William, men du burde latt Emma svare" svarte læreren irritert. Han reddet meg men hvorfor? Han hadde allerede drept familien min, hvorfor ikke la meg se ut som en tulling?
Akkurat da sluttet timen.

Jeg løp inn på do. Satte meg på en bos og startet å gråte. Plutselig hørte jeg at noen kom inn. Jeg ble muse stille og satte føttene opp på do lokket, slik at ingen skulle se at jeg satt her. "Faen ass" det var en mannlig stemme som snakket. Var jeg på gutte doen? "Hun er jævlig deilig da" det var en annen mannlig stemme, men den var litt lysere. "Det driter jeg da i Chriss" sa den mørke stemmen. Altså den lyse stemmen het Chriss. "Hvorfor så gretten Steffan?" Sa Chriss til den som da måtte være Steffen.

"Du vet faen meg hvorfor jeg gretten" sa Steffen. Det ble en lang stillhet. Steffen fortsatte: "Emma kommer til å gjøre alt så jævlig mye vanskeligere" snakket de om meg. Nei, det måtte være en annen. Jeg hadde jo nmestsannsynlig aldri møtt disse menneskene før. Plutselig gikk døren opp. "Jeg tror hun kjente meg igjen" det var William. "Hvem" sa Steffen nervøst. "Emma" Williams stemme hørtes redd ut. "Hvordan?" Sa Chriss "Vet ikke" sa William.

Nå hadde jeg startet å miste troen på at det var en annen Emma. Det ble stille en stund. "Det er noen på bossen" sa Chriss. "Hvordan vet du det?" Sa William. "Den er låst" Chriss stemme skalv. Noen Banket på bossen. Hjertet mitt hoppet over noen slag. Jeg så at låsen sakte man sikkert ble vridd opp utenfra. Jeg greide ikke puste. Rett før den åpnet seg greide jeg ikke å reagere. Døren ble rykket opp i en hard bevegelse. Jeg lukket øynene

"Emma" Hørte jeg Steffan si. Han hadde brunt hår og grønne øyne. Han var egentlig ganske fin. "Jeg tror du har brukt feil do" han hadde et rart glis rundt munnen. "Hvem faen er dere, og hvorfor snakker dere om meg?" Jeg ble overrasket over at det kom ut av munnen. I tillegg pleide jeg aldri å bruke banne ord. "Hva med at vi diskuterer det etter skolen, møtt oss i skogen bak skolen kokken 3" det lå noe ondt i stemmen til Steffen. Jeg nikket motvillig.

Først vil jeg bare starte med takk for flere enn 130 lesere❤❤❤ Dere er best😘😘😘.  Håper dere liker boken+ lik og kommenter.