67th Hunger Games

17

Treningslokalene ligger i kjelleren i Treningssenteret. Turen ned tar bare ett minutt. Heisdøren åpner seg mot en enorm idrettshall fylt av våpen og hinderløyper. Jeg zoomer blikket mitt på en bue. Klokken er bare fem på ti. De fleste av tributtene har dukket opp. Vi er noen av de siste. De står og venter på oss i en halvsirkel rundt en høy, atletisk kvinne, ved navn Atala. Jeg har hørt at hun kan få hvem som helst i toppform i løpet av dager. Jeg er allerede i toppform, og jeg vil helst ikke at konkurentene mine skal være det. En mann fester et kvadratisk tøystykkemed nummeret 1 på kjeledressen min. Han klistrer den på ryggen min. "Det er best at vi går bort til de andre," sier Paris til meg. Jeg klemmer han hardt i hånden. Tributtene fra 2 og 4 står flokket i en gruppe til venstre for Atala. De andre står attmed hverandre, og sier ikke et ord. Vi går bort til de. Vi håndhilser på Gaia og Marcius. De har begge svart hår, de er høye og muskuløse. De er høflige, men avmålte. De svarer ikke så utfyllende. Vi snakker så høylytt vi kan. Gaia og Marcius er ivrig etter å snakke taktikk. Vi bestemmer oss for at vi skal alliere oss på arenaen. Jeg blunker bort til Melissa. Hun blunker tilbake. Vi tar hverandre i hånden på at vi ikke skal drepe hverandre under blodbadet. Det er jo egentlig ikke regler i Dødslekene, men distriktene våres har inngått en pakt om akkurat det. Vi har fått klar instruks om akkurat det på skolen. Du blir sett på som en skam om du gjør det. De siste tributtene ankommer. Jeg og mine allierte står til venstre for Atala. Jeg står i mellom Paris og Kay. Jeg ser på de andre tributtene så nedlatendes som jeg bare kan. Atala begynner straks på opplegget sitt. Eksperter innen hver øvelse vil befinne seg på hver post. Vi står fritt til å gå fra post til post etter eget ønske. På noen av postene lærer man overlevelsesteknikker, på andre kampteknikker. Det er forbudt å øve seg på kamp mot andre tributter. Det finnes assistenter tilgjengelige om du vil øve med en partner. Da Atala begynner å ramse opp listen over poster, begynner jeg å titte på de andre tributtene igjen. Gutten fra 8 står rett overfor meg. Jeg blunker til ham. Kanskje vi skal verve han til alliansen vår, for deretter å drepe ham. Det hender at vi av og til tar med andre tributter til alliansene våres, men det skjer ikke ofte, fordi tributtene fra utkantsdistriktene ofte ikke er dyktige. Hvem vet, kanskje han er det? Atala er ferdig med opplegget sitt og ønsker oss lykke til. Jeg går rett bort til bueposten. Paris følger etter. Jeg finner en bue og en pil. Paris gjør det samme. Jeg tar en titt rundt meg. Gaia, Marcius, Melissa og Kay gjør sitt ytterste for å skremme vettet av resten av feltet. De er temmelig gode. Melissa kan behandle en kniv, Kay gjør øvelser med en lyster, Gaia og Marcius kan både spyd og sverd. Hjelp. Jeg lader pilen og sikter på en dukke inrisset i en svart vegg. Pilen min borer seg i hjertet. Jeg gjør dette om og om igjen. Paris er ikke så god som jeg trodde. Han er riktig nok flink til å lade, men han bommer nesten alltid på dukken. "Bueskyting er ikke min beste evne," sier han og legger ifra seg buen. "Jeg stikker bort til Gaia og Marcius," sier han. Han gir meg ett raskt kyss på kinnet og løper bort til spydposten. Jeg lader en pil og sikter på hodet til dukken. Jeg slipper pilen, og den borer seg i hodet. Gutten fra 8 står rett bortenfor meg og strever med å treffe blink. Jeg går bort til han. "Du må holde armene dine strakere," sier jeg og tar armene hans. Jeg beveger armene hans for han. "Slipp pilen din," befaler jeg. Han slipper den. Pilen borer seg i halsen. Litt flaks, men men. "Takk," sier han. Han legger fra seg buen. Vi finner oss noe som kan duge som benk. Vi setter oss. "Hva heter du?" spør jeg i en flørtendes tone. "Chaze," sier han. "Hyggelig å møte deg. Jeg heter Venus," sier jeg og rekker han hånden min. Han gliser og tar den. Tennene hans er lysebrune. Jeg grøsser. "Skal vi gå og kaste kniv?" spør jeg. Han smiler. Jeg rekker ham hånden min. Han tar den. Vi går bort til knivposten. "Er du god med kniv?" spør jeg. "Nei. Jeg er best med sverd," sier han. Jeg tar en liten kniv og kaster den mot en dukke. Den borer seg dypt i pannen dens. "Dette har du vel gjort før," sier han med ett snev av sarkasme. "Jeg har trent på det hjemme," sier jeg. "Det har du vel. Du er jo fra Distrikt 1," sier Chaze. Stemmen hans røper sinne. "Hva er det?" spør jeg og tar hånden min på skulderen hans. "Synest du ikke at det er urettferdig at dere har trent i mange år?" spør han meg. Han borer øynene sine i mine. Jo, det er jo urettferdig. Jeg prøve å mot argumentere meg selv, men det er naturligvis urettferdig. "Kanskje litt," sier jeg. Han skal til å svare meg, men de andre proffene flokker seg rundt oss. Så kommer jeg på noe. Kanskje vi kan lure Chaze til å tro på oss, så vi kan drepe ham lettere på arenaen. En tributt som vi har kontroll på er mye lettere å drepe. Alle sammen, dette er Chaze," sier jeg. Chaze begynner å håndhilser på de andre. "Hvorfor er du sammen med han?" spør Marcius og hever høyre øyenbryn. Jeg klemmer til Gaias hånd. "Spill med," hvisker jeg. Hun nikker, og blunker til Marcius. "Fordi jeg vil at han skal være med i alliansen vår," sier jeg så overbevisendes som jeg bare kan. "Ferdigheter?" spør Gaia skarpt. "Jeg er god med sverd," sier Chaze. Gaia og Marcius ser på hverandre. Jeg titter bort på Paris, Melissa og Kay. Jeg lager ett kors med fingrene mine. De nikker og spiller med. "Okei, du er med," sier Paris og smiler. "Velkommen til alliansen vår," sier Kay. "Du kan få spise med oss om du vil," sier Melissa og smiler ett så overbevisendes smil som hun bare kan. "Takk," sier han. Atala ringer med en bjelle, og roper at det er lunsjtid. Melissa drar Chaze med seg. Hun snur seg og blunker til oss andre. "Han går rett på," sier jeg og smiler. "Så nå dreper vi ham bare på arenaen mens han tror at han kan stole på oss?" spør Marcius. Gaia knipser han på nesen. "Selvfølgelig dummen." Marcius himler med øynene. "Kom la oss spise lunsj," sier han. Vi begynner å gå mot spisesalen. Paris tar armene sine rundt meg og sier: "Skikkelig bad girl du."