67th Hunger Games

22

Tre timer med seigpining. Vi setter oss ned i en sofa med ett underlig stoff. "Så behagelig sofa!" sier Rose. Jeg drar fingrene mine på stoffet som dekket sofaen. Dette er ikke fløyel. Vet du hvilket stoff det er?" spør jeg. "Satin og Velvet. Utrolig sjeldent stoff," sier Rose. Jeg biter meg i leppen. Satin og Velvet, mine to yngre søstrer. Det har ikke gått opp for meg hvor mye jeg savner dem. "La oss begynne!" sier Rose muntert. Jeg kan allerede gå med høyhælte sko, og kjolen er ikke ett problem, men Rose pirker og pirker på alt. Jeg må ha rak rygg, stram øyekontakt, hode hevet. Så fokuserer hun på smilet, og etter en time med hundrevis av vers og fraser, er det endelig klart for lunsj. Jeg sukker lettet ut. Rose babler om hvor perfekt jeg kommer til å være under intervjuet i kveld. Jeg møter Paris og resten av teamet i spisestuen. "Ren tortur," sier jeg. Han ler. Etter lunsj drar Cashmere meg med inn til daglistuen. Vi setter oss ned i en fløyelssofa. "Hør her. Inntrykket dere gjør i dag vil være helt avgjørendes for hva jeg kan skaffe dere av sponsorer," sier Cashmere. Det er sant. Appellerer man til publikum, vinner man ett forsprang. "Så hva skal min innfallsvinkel være?" spør jeg. "Jeg vet ikke helt. Inntrykket mitt av deg er at du er søt og morsom," sier Cashmere mens hun krøller de blonde krøllene sine rundt fingeren sin. De neste timene diskuterer vi innfalsvinkelen min. Jeg liker Cashmere. Hun er morsom og lett å snakke med. Klokken slår 16:00. Jeg takker Cashmere for hjelpen, og hun går sin vei. Preppeteamet mitt jobber med meg til sent på ettermiddagen min. "Venus, jenta i gull!" sier Lucius drømmendes. Heldigvis, sprayer de ikke huden min i gull, men de farger små striper i håret mitt i gull. De jobber med håret, filer neglene mine og sminker meg. Så kommer Athenodora inn med det som skal være kjolen. Det er en kort kjole farget i gull. Daisy og Tanya hjelper meg å ta den på. Den kjølige, silkemykede innsiden får meg til å grøsse. Hele tiden føler jeg at det er små mark på innsiden i kjolen. Daisy tar på meg skoene. Ikke overraskendes er de også av gull. Så gjør de den siste finjusteringen. Så stillhet. Jeg kan høre Tanya flire av et eller annet. Jeg åpner øynene mine. Skikkelsen foran meg i speilet er gull verdt. Det lange lyse håret mitt med gullstriper i glitrer. Den korte gullkjolen gløder. Skoene er innjustert med små diamanter som glitrer. Øyevippene mine er farget i gull de også. "Du ser fantastisk ut!" hyler Tanya. "Ja, du ser bedårendes ut!" sier Daisy. "Takk alle sammen, " sier jeg og smiler. Vi går ut, eller rettere sagt tripper ut. Vi møter resten av Distrikt 1 teamet i heisen. Paris har på seg en svart t-skjorte og en cardigan i gull. Han har på seg ett par enkle svarte bukser og ett par matchendes sko. Det karamellfargede håret hans kan jeg se med mitt blotte øye at det er brukt hårproduktet, men ansiktet hans er ikke sminket. Når jeg tenker meg om, vinner Paris sin naturlige skjønnhet over sminken. Han løfter meg opp. "Du ser temmelig skummel ut," sier han og gliser. Jeg kysser ham. Athenodora og preppeteamet hyler, og ber ham om å sette meg ned. Da heisen går opp, slipper han meg ned og vi marsjerer bort til de andre tributtene. "Vi må fikse på kjolen din!" hyler preppeteamet. Jeg smilet og ignorerer de. De andre proffene og Chaze står høylytt i en ring. De ser fantastiske ut alle sammen. Melissa med en havblå kjole, Gaia med en utfordrende rød kjole. Vi går bort til de. "Så Chaze, i morgen allierer du deg med oss sant?" spør jeg og blunker til de andre. "Selvfølgelige, takk," sier han. "Det er vi som skal takke deg," sier Paris. En mann ber Chaze om å stille seg i rekken. Vi flirer etter at han har gått. Alle tjuefire skal sitte i en stor halvsirkel under intervjuene. De starter med Distrikt 1, og slutter med 12. Først jenta, så gutten. Jeg er førstemann ut. Kroppen min føles ut som gele. Caesar Flickerman kommer byksendes ut på scenen. Han har ledet intervjuene i nesten førti år, og hvert år farger han håret sitt i en ny farge. Denne gangen er håret hans svart. Han varmer opp publikum med noen vitser, men han kommer fort til saken. Så sier Caesar: "La oss se om hun kan blende oss. Gi en stor runde meg applaus for Venus Define, eller Venus, jenta i gull!" Mengden applauderer vilt. "Lykke til," hvisker Paris i øret mitt og kysser meg. En varm bris sprer seg rundt i kroppen min. "Takk," hvisker jeg tilbake. Jeg snur meg og går ut på scenen.