"Hei! Går det bra med deg?".
Jeg skvetter og reiser meg opp fra benken.
Det brune og bølgete håret er ikke til å ta feil av, og de hassel brune øynene jeg er så sjalue på.
"Filippa"
Jeg er overrasket, nesten så jeg blir stum.
"Hva med meg da?"
Bak henne kommer Amber gående.
Det blonde håret hennes er satt opp i en hestehale og de blå øynene hennes lyser opp i solen. De er så utrolig pene jenter, og gud som jeg har savnet stemmene deres.
"Hei Amber" sier jeg en smule lavt og plutselig blir jeg veldig usikker.
"Jackson er en drittsekk! Ikke bry deg om det han sier til deg" sier Filippa og tar meg inn i en klem.
"Ja det var sykt unødvendig av han" legger Amber til og klemmer meg hun også.
Jeg smiler og klemmer dem begge godt tilbake.
"Tusentakk" sier jeg takknemlig.
Jeg har ikke innsett det før nå hvor mye jeg har savnet dem. Jeg har vært så mye alene, og jeg klarer ikke skjønne hvorfor jeg skjøv dem vekk. Det var så egoistisk og teit av meg.
"Unnskyld" sier jeg og smiler skjevt.
"for at jeg var en dårlig venn" legger jeg til.
"Det går fint vennen. Vi skal aldri la deg være igjen" sier Amber og ler lavt, men det ender opp i at vi alle tre begynner å le sammen.
" Jeg har savnet dere" sier jeg og smiler stort.
*
"Jeg har vært med dere i én dag og dere har allerede overtalt meg til å dra på fest?".
Amber, Filippa og jeg står på rommet mitt i hver vårt hjørne og gjør oss klare til en fest. Jeg skjønner ikke hvordan de klarte å overtale meg engang. Hadde jeg bestemt hva vi skulle ha gjort hadde vi vært hjemme og lest en roman eller to, men det nektet dem. Selvsagt.
Amber ser på meg og fniser,
"Vi har god innflytelse på deg, jeg lover".
Jeg ler og ser på henne mens hun sminker seg.
Jeg bruker ikke sminke, og helt ærlig kan jeg ingenting om sminke heller. Jeg er ikke en sånn jente om du skjønner.
"Har du ikke en annen kjole?".
Jeg snur meg mot Filippa som allerede har blikket sitt på meg eller rettelse, kjolen min.
"Hva er galt med denne?" spør jeg og hever et bryn. Jeg har tatt på meg en hvit kjole som går til under knærne mine og jeg elsker den. Filippa og Amber der i mot.. De går med korte, tettsittende kjoler. Personlig kunne aldri jeg ha gått med det, men kjolene ser bra ut på dem. Veldig bra ut.
«Vet du hva? Bare glem det. Den er fin" sier hun og smiler. Jeg smiler og studerer meg selv i speilet.
Det eneste som streifer tankene mine nå er at jeg virkelig ikke er et fest menneske.
side 6
DU LÄSER
Fuck off I want you
Romantik«Du er ikke som alle andre» 17 år gamle Madison Williams går i gjennom en sorg bare en som har mistet noen kan føle på. I etterkant har hun slitt med å finne sin mening med livet, og hva som gjør henne lykkelig. Hvem skulle tro at skolens drittsek...
