Fuck off I want you

Alltid henne

Jackson viser først ingen følelser, men så ser man sinne vokse i ham. Du kan se det på måten han stirrer på meg og hvordan øynene hans blir svarte som kull. Jeg snur meg tilbake mot Amber og Filippa.
"Kom vi må gå!" sier Amber og tar tak i den spinkle armen min.
"Hvorfor?"spør jeg.
"Fordi Jackson kommer hitover" sier hun.
"Ikke gå ifra meg" hører jeg Jackson mumle før han tar tak armen min og snur meg mot ham - som han alltid gjorde før.
"Hvorfor er du så jævlig undervektig?" glefser ham og ser nedover kroppen min. Det brune håret hans, og de grønne øynene hans. Jeg har savnet ham, men det gjør så vondt samtidig.
Jeg legger merke til at jeg skjelver og jeg klarer ikke å stoppe det.
"Ikke rør henne!" sier Amber truende og slår til hånden hans, men han hører ikke på henne. Han hører ikke på noen, men det er sånn han er.
"Snakk for faen Madison!" roper han.
Elever snur seg mot oss og noen kommer nærmere for å få med seg hva som skjer.
"Jeg vil ikke snakke med deg" får jeg presset frem. Jeg har enda følelser for Jackson. Sånne type følelser forsvinner bare ikke, men jeg lovte meg selv å aldri snakke med han igjen. Ikke med det første i alle fall.

Jeg blunker sakte. Grepet hans rundt armen min er stram. Det gjør faktisk vondt.
"Slipp armen hennes!" gjentar Amber og prøver enda engang å slå hånden hans vekk.
Jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne.
Hvorfor dro jeg på skolen egentlig? Jeg vet at Jackson går her og han kommer sikkert aldri til å la meg være i fred.
"HVORDAN KAN HUN VÆRE SÅ TYNN MEN HA EN SÅ STOR MAGE?!" er det noen som plutselig roper ut. Jeg snur meg rundt og folk begynner å le.
"HVA TROR DU A DUMMEN! HU ER GRAVID" roper en annen ut. Noen gisper, andre ler og det blir plutselig mye støy.
«Hore»
«Billig»
«Gris»
«Tykk»
«Skjelett»
"Hvem er faren?"
Jeg blunker enda saktere. Om ikke Jackson slipper armen min snart kommer jeg til å sovne eller besvime. Jeg er usikker.
"Jackson ser du ikke at hun er syk? Slipp henne" sier Filippa.Jackson slipper ikke. Jeg kjenner frustrasjonen bygge seg inni meg.
"Slipp meg din jævla idiot!" hyler jeg av ren panikk. Jeg begynner å slå på han som en gærning og tårene spruter ut av øyekrokene mine. Han er farlig for meg, han er så giftig, men jeg elsker han. Jackson slipper taket rundt armen.
I stedet drar han meg inn mot seg og legger armene sine beskyttende rundt meg.
Dette er en teknikk for å roe meg ned, men grunnen for at jeg i det hele tatt ble så urolig er for at han er nær meg.
Jeg prøver å puste med magen som pappa alltid ba meg gjøre når jeg ble sint.
"Madison.. jeg angrer så jævlig på det jeg gjorde mot deg" hvisker Jackson i øret mitt.
"Jeg lover at det aldri skal skje igjen. Du er det eneste jeg har og det eneste jeg bryr meg om".

"Ikke hør på han! Han har ligget med jenter etter at dere slo opp" sier Amber surt og prøver å få han unna meg igjen. Men det slipper hun. Jeg dytter han unna selv. Visst han angrer så jævlig på det han gjorde, hvorfor lå han med jenter da?
Visst han virkelig elsker meg hadde han ikke gjort alt dette. Han slo meg.

"Jeg sier som jeg sa for fem måneder siden. Du får aldri være nær meg eller barnet" sier jeg følelsesløst. Jackson blir helt målløs og knytter nevene sammen. Han slår inn i skapet ved siden av meg.

«Hva faen?»
«Er Jackson faren?»
«Var de sammen?»
«Trodde de bare lå sammen»
«Jackson skal bli pappa»
Flere og flere begynner å hviske sammen.

"JEG ANGRER PÅ ALT FOR FAEN! JEG VIL BARE HA DEG!" roper Jackson.
Jeg blir helt målløs av oppførselen hans.
"Hvem lå du med? Hvor mange lå du med?" hulker jeg.

"Jeg lå bare med én" mumler han og tørker en tåre som har prøvd å lure seg nedover kinnet hans.
"Hvem?" hulker jeg og faller sammen på gulvet.
Amber og Filippa setter seg ned på huk ved siden av og holder beskyttende rundt meg.
"Britney" får han presset ut og setter seg på kne ved siden av meg. Det er alltid henne.
"Vi var jo ikke sammen da Madison! Ikke gjør dette mot meg! Jeg har ikke vært utro" legger han til.

side 26