Kapittel 1

365 8 1
                                    

Hun våkner ved at det rister. Hun skjønner ikke en drit av hva som skjer. Vent litt... Hvorfor husker hun ingenting?!

Sakte begynner panikken å spre seg i den skjelvende og ristene kroppen hennes. Hun får problemer med å puste. Det virker som om lungene hennes er knust eller at hun er presset under noe tungt så hun ikke får puste.

Det ser ut som om hun er i en boks. Det er mørkt, men ikke så mørkt at hun ikke kan se noe. Taket er så lavt at hun må krabbe.

Hun er i midten av boksen. Den er stor, ikke en sånn boks som er laget av tre, men en sånn boks de putter tigere i når de skal fraktes et annet sted.

Luft fyller lungene hennes når hun tenker på å roe pusten sin. Noe sier henne at jeg har fått panikkanfall før. Den er ikke akkurat det morsomste å få...

Den bråker og rister. Hun beveger med mot noen små kasser som er plassert i et hjørnet i boksen. Hun kikker oppi dem. Alt fra shampoo til våpen ligger oppi kassene.

En ting fanger blikket hennes. En kniv. Den er skarp og akkurat passe til å forsvare seg med. Den er litt slitt, den ser rett og slett ut som om den er gammel.

Hun tar kniven og lukker kassen. Hun holder kniven i hånden. Den føles kald mot huden. Hun skal bruke denne kniven til å forsvare seg med.

Nå hun ser opp i taket legger hun merke til at boksen beveger seg oppover. Hun kan se at den er en slags tunnel. Vent nå litt... Å faen! Hun kan se enden. Boksen senker ikke farten, og den kommer nærmere og nærmere. Hun er helt fucka...

Boom! Når hun er bare en meter fra enden, bråstopper boksen. Hun puster lettet ut. Hun skjelver, hun er livredd. Tårene renner ned over kinnene hennes. Hun har ikke lagt merke til at hun gråter.

Lys kommer til syne idet noen dører over henne blir åpnet. Det er alt for mye lys. Øynene hennes svir og hun myser. Hun krabber fort bort til ett hjørnet. Kniven er fremdeles i hånden hennes.

En gutt hopper ned i boksen. Han er mørkhudet og skalla. Han har et forvirret ansiktsutrykk når han ser meg.
"Hva i helsike?" Sier har med en mørk stemme. Det ser ut som om han er atten.

"Hva er det?
"Ser han ut som klunk?"
"Er boksen tom?"

Alle disse spørsmålene, og mange flere som hun ikke kan helt høre, kommer fra stemmer over boksen. Hun hever hodet og ser at mange gutter stirrer ned på henne.

Den mørkhudet gutten svarer med alvorlig stemme mens han flytter blikket mot guttene.
"Det er ei jente"

Hun putter kniven i lomma. Hendene hennes skjelver. Hvor er hun? Og hvem er disse guttene. En til gutt hopper den i boksen. Han er blond med nydelige brune øyne.

Han stirrer på henne som om han aldri hadde sett en jente før. Han strekker ut en hånd mot henne. Hun nøler før hun tar den. Hun føler at hun har sett denne gutten før, men hun kan ikke huske hvor.

"Hei, jeg er Newt. Velkommen til The Glade."

Forever || The maze runner || Newt Where stories live. Discover now