Forever || The maze runner || Newt

Kapittel 5

"Hva er det dere stirrer på?! Kan jeg ikke bli en runner? Er det bare fordi jeg er jente?!" Hva fader er galt?!

"Du kan ikke... Det er ikke trygt!" Newt nesten roper. Alvoret i stemmen hans får henne til å se ned i gulvet. Han reiser seg og går.

"Du kan ikke bestemme selv om du vil bli en runner. Du må prøve ut alle jobbene og så skal vi ha ett møte. Du får den jobben du er best til!"

Alby reiser seg og går han også. Bree bare ser ned på tallerkenen sin. Minho sier at han må dra ut i labyrinten. Etter han har gått er Chuck og jeg helt stille. Chuck bryter stillheten.

"Det finnes mange jobber. Det er Slincer, Builder, Track-Hoes, medjacks, og selvfølgelig, runners. Hvis du ikke er god i noen av de jobbene, skal du jobbe som slopper. De er de som vasker opp etter alle og sånn. Jeg er en slopper... Det er ikke akkurat den morsomste jobben i verden."

Han ler på slutten, selv om han ikke syntes det var morsomt. Stakkar Chuck, han fortjener ikke å være fanget her! Bree reiser og går mot skogen. Chuck roper navnet hennes, men hun bare går videre.

Hun har gått langt inn i skogen, da hun ser en gutt stående bare noen meter fra henne. Hvem er han? Hun har aldri sett han før. Han hadde blondt hår, men det så ut som om det var brunt, fordi det er vått av svette.

Han hadde store ringer under øynene. Han var andpusten. Han sto bare 5 meter unna henne. Hun rygget når hun så han komme nærmere. "Det er din feil! Alt sammen!" Han ropte ut de siste ordene.

Han begynte å løpe mot henne nå. Hun snudde seg og løp. Han var raskere enn henne, hun hadde jo skadet benet. Han tok tak i armen hennes og bremset henne.

Hun falt ned på bakken, med han oppå henne. Bree ropte for hjelp, og stemmer ropte tilbake. De prøvde å finne henne. Gutten hadde nå begynt å slå henne i magen. Lungene skrek. Hun fikk ikke puste.

Nå var stemmene nærmere. Gutten bare fortsatte å si de sammen ordene om og om igjen. "Ond, ond, ond ond..." Nå hostet hun opp blod. Han var fremdeles oppå henne.

Newt kom til syne. Han hadde en stokk i hendene og slo den mot gutten sitt hode, så han falt av henne. Bree ble liggende helt stille. Hun hadde lukkede øyne. Hun kunne høre Newt sin stemme, men ikke hva han sa.

Hun hørte Alby snakke til gutten. Han kalte han Ben. Bree åpnet øynene og fikk se en bekymret Newt over henne. Hun satte seg i sittende stilling med litt hjelp av Newt. Ben lå 2 meter fra henne. Han hadde en pil i hodet. Alby hadde skutt han i hodet!

"Går det bra med deg, Bree? Ver så snill å svar meg! Jeg må vite om du har det bra..." Stemmen til Newt brakk på slutten. Han var bekymret. Hun ville gjerne svare han ,men hun kunne ikke snakke. Hun bestemte seg for å nikke. Hun stolte ikke på stemmen sin.

Newt løftet henne opp i armene sine. Hun begravde ansiktet i t-skjorten hans. Han bar henne til rommet sitt. Han legger henne ned på sengen hans. Den er myk og komfertabel med mange puter og et teppe. "Du kan sove her hvis du vil. Alby sa at han ikke ville la deg sove med de andre guttene. Hvem vet hva de vil prøve på?!"

Jeg hvisker ett takk tilbake. Han legger seg ned på gulvet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får dårlig samvittighet. "Du kan komme og legge deg i sengen med meg... Det er stor nok plass. Jeg er helt ok med det hvis du er... ?"

Newt nikker og krabber ned ved siden av meg. Vi ligger vendt mot hverandre. Jeg ser ned på leppene hans. Han ser ned på mine. Leppene hans ser på myke ut. Jeg biter meg i leppen. Det får han til å våkne litt. Han lener seg mot meg. Jeg gjør det samme. Leppene hans er bare centimeter fra mine når døren svinger opp. Alby kommer inn. 'Faen, så nærme! Tenker jeg for meg selv.'

"Hva er det Alby?" Newt spørr litt irritert på Alby for å ha ødelagt øyeblikket. Alby ber om unskylding og ser ned å føttene sine. "Kom du hit får en grunn eller?!" Nå er Newt sint.

"Unskyld, altså, men jeg kom for å si noe viktig. Ben er ikke dø..." Vent! Hva!