Forever || The maze runner || Newt

Kapittel 4

{Flashback}

Bree sitter i gresset. Venter på at Newt skal komme. Han er alltid litt sen til møtene deres, men han kommer aldri for sent til datene.

Hun snur hodet idet han kommer mot henne. Newt ser ut som om han er 14 år gammel. Han ser bekymret ut. Han setter seg ned ved siden av Bree. En tåre triller nedover kinnet hans. Hun tørker den bort med tommelen.

"Hva er galt, babe?" Spør hun med en nysgjerrig stemme. Han bare rister på hodet og ser ned i gresset. Han løfter hodet og planter et kyss på leppene hennes.

Leppene hans er myke mot hennes. Hun trekker seg unna. Han må fortelle henne hva som foregår. Hun nekter å gå herfra før han sier hva som plager han.

Newt ser på henne med et overrasket ansikt.
"Du har aldri avbrutt et kyss før, hvorfor?" Stemmen hans har blitt bekymret.

"Jeg nekter å kysse deg for du forteller meg hva som plager deg." Sier hun med en bestemt stemme. Han sukker og ser henne dypt inn i øynene.

"De skal sende meg inn i The Maze. Gud vet hva de kommer til å gjøre med deg når ikke jeg er det til å stoppe dem!"

Det et sant, Wicked prøvde å sende henne inn i Labyrinten to ganger. Hadde det ikke vært for Newt, ville hun ha vært der nå. Kanskje de ville prøve å sende henne inn etter Newt?

Hun begynner å gråte. Hun vil ikke forlate Newt. Ikke må som de hadde vokst så nærme hverandre. Newt gir henne en klem før han kysser henne på kinnet.

"Jeg vil alltid være her inne." Sier ham mens han legger en hånd over hjertet hennes. Hun klemmer ham en siste gang. Ingen til vil få henne til å glemme...

{End of flashback}

Bree våknet ved at lyset strømte inn vinduet. Hun ligger fremdeles i sengen. Hun reiser seg. Hun kan stå uten at benet svikter under henne. Hun begynner å gå, sakte. Hun klare å gå, men hun halter litt.

Alby kommer inn i rommet. Han ser trøtt ut. Som om han ikke hadde sovet på dager.

"Er du allerede våken?! Vel, jeg er her får å gi deg turen. Det er den tur hvor jeg viser deg rundt i The Glade. Klarer du å gå?"

"Ja, jeg klarer å gå, men jeg halter litt.." Stemmen hennes er hes. Den høres ødelagt ut. Alby sier at turen starter etter frokost siden hun våknet så sent.

Hun følger etter Alby inn på et sted som ser ut som ett stort oppholds rom. Alby sier at dette er kjøkkenet og her spiser de frokost, lunsj og middag.

Bree steller seg i køen får å få mat. Hun får maten servert av en gutt som introduserte seg selv som Fypan. Han var hyggelig mot henne. Hun likte han.

Hun setter seg på bordet hvor Newt sitter. Hun hadde så lyst til å fortelle han om drømmen/minnet hun hadde fått/husket. Men hun vil vente til de er alene.

Han sitter sammen med Alby, en gutt som introduserte seg selv som Chuck. Han var bare 12 år stakkar.

Hun hilste også på en gutt som het Minho. Han fortalte at han var en runner. Hun spurte om hva en runner var. Newt lyttet på samtalen mens han pelte i maten sin.

Minho fortalte at han løp en fast rute ute i Labyrinten hver dag, og prøvde å finne en vei ut. Etter han var ferdig og kom tilbake gikk han til et rom. Han ville ikke si hva de gjorde der.

"Kan jeg bli en runner?" Spurte hun med en stille stemme. Hun syntes det hørtes interresant ut. Det ble stille rundt bordet. Alle stirret på henne.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg har allerede kommet til kapittel 5... Omg! Håper dere liker dette kapittelet😘
<MVH Spencer>