"Hjelp, plis!!!" Ropte jeg høyt, jeg hadde ingen aning på hvor mange tiner jeg har vært her, men det måtte være 2-3 timer, jeg sliter snart ihjel. Å vil vel egentlig bare hjem, hjem til Marcus, hjem til barna. Jeg ville ikke at noen skulle bli bekymret for meg, enn bare det at jeg ikke kan være der for barna, skjærer sikkelig i hjertet mitt!
"Plis! Hjelp!!!' Vær så snill!" Ropte jeg høyere, bedde for hvert minste sekund at noen skulle komme inn den døra å redde meg, men den sjansen er liten.
Veldig liten, ingen kan høre eller se meg i denne dritt kjelleren.
"Jeg er sulten!!!!!!!!!" Ropte jeg enda høyere, elle jeg skrek faktisk.
"Hold kjeft" hørte jeg Robin si, tydeligvis var han rett utenfor døra.
"Plis gi meg litt mat! Vær så snill!!" Sa jeg, å ville gråte. Men ingen tårer kom ut. De forble inne i øyekroken.
"Greit!" Sukket Robin å jeg hørte han løp opp på kjøkkenet.
Etter noe. Små minutter kom han ned igjen, han låste opp alle slags mulige låser på den gamle, hvite tre døra.
Før jeg så han, den dritten!
"Her!" Sa han surt å kastet over 2 epler.
"Serr?! Jeg vil ikke bli mett av dette!" Sa jeg bekymret å redd.
"Driter jeg i!" Svarte han surt å gikk ut.
"Fuck deg" mumlet jeg mens jeg viste bannefingern uten at han så det.
Jeg vil seriøst hjem nå!
Jeg orker ikke dette mere nå!
Hvorfor gikk jeg fra Marcus?!
आप पढ़ रहे हैं
Together sesong 4
रोमांसHan sto helt oppi ansiktet mitt, presset meg inntil veggen. Det svidde i ryggen min, blåmerkene ble bare større å større for hver dag. "Hvorfor gjør du dette?!" Hulket jeg. "Jeg skal ta ifra deg det jeg aldri fikk." Svarte den mørke stemmen sakte Vi...
