Jeg våknet igjen, eller rette sakt. Jeg bråvåknet, hjertet mitt pumpet raskt, jeg svettet, ansiktet mitt rant av svette. Å den grå genseren min var ikke lengre lysegrå, den var mørkegrå. Jeg så meg rundt i det varme rommet.
"Faen" mumlet jeg, mens tårene randt nedover kinnet mitt. Nå gråt jeg, gråt for første gang på lenge.
"Hvorfor?" Mumlet jeg mens jeg fortsatte å gråte, "åååå!!!" Ropte jeg høyt å kastet mobilen hardt ned i senga.
"Helvete!" Ropte jeg på nytt.
"Gutten min?" Sa en stemme, hva?!!
"Sofie??!" Sa jeg å nærmest hoppa av Senga å løp bort til døra å rev den opp.
"Å, det var bare deg" sa jeg Lei meg da blikket mitt møtte mamma.
"Unnskyld da!" Sa hun kort å strøk meg i håret. "Du må skifte! Har du hatt mareritt?!" Sa mamma sakte å fant frem en bag, hun har tydeligvis tatt med noe hjemmefra.
"Ja! Men bare svar, er Sofie død?!!" Sa jeg å gråt.
"Nei! Sofie er ikke død! Å uansett så har vi fortsatt ikke funnet henne" sa hun å fant frem en svart joggebukse fra Nike å en hvit t- shorte.
"Takk" mumlet jeg før jeg rev av meg den varme gensern, å kjente av den kalde lufta traff kroppen min.
"Åååå" mumlet jeg laft å så rundt meg.
"Jeg har tatt med mat! Å du må spise!" Sa mamma kort å så på meg.
"Hvorfor spise når ikke Sofie er her?!! Hun å jeg spiste alltid sammen! Nå er hun borte!!! BORTE!" Skrek jeg nesten før jeg gikk inn til stua.
"Jeg skjønner at du er lei deg! Men du må spise å drikke! Å ikke snakk sånn foran ungene!" Sa hun kort å pekte bort på Hanna å Josefine.
"Pappa" skrek Josefine å løp bort til meg.
"Hei" sa jeg glad å løftet henne opp før jeg kysset henne lenge på hodet.
Hun kan ihvetfall få meg i bedre humør❤️❤️
YOU ARE READING
Together sesong 4
RomanceHan sto helt oppi ansiktet mitt, presset meg inntil veggen. Det svidde i ryggen min, blåmerkene ble bare større å større for hver dag. "Hvorfor gjør du dette?!" Hulket jeg. "Jeg skal ta ifra deg det jeg aldri fikk." Svarte den mørke stemmen sakte Vi...
