Marcus prov-
"Vær så snill! Svar meg!" Ropte jeg nesten høyt i hytta mens jeg så ned i mobilen som ringte å ringte, men Sofie tok den ikke. Faen! Hvor er hun?!!
"Plis" sa jeg på gråten, jeg ville gråte Forde jeg vil ikke leve uten Sofie, kona mi, å mammen til barna mine. Som jeg elsker over alt på denne jorden.
"Kanskje hun er hos Robin?!" Hvisket jeg til meg selv.
Ja! Hun sa jo at hun skulle dit!
Nesten 10 kg falt ned fra skuldrene mine å jeg pustet lettet ut.
Men, hva om hun ikke er der?!
Nei! Ikke tenk sånn, hun er der!
Jeg til fort til gangen å dro på meg skoa før jeg løp bort til hytta til Robin!
Hvis hun ikke er her! Så vet ikke jeg!
Jeg banket høyt på, å ristet på hånda. Forde så vondt gjorde det, dritt dør!
Jeg hørte skritt å døren ble åpnet, av Robin. "Hei! Beklager for det idag! Var jo ikke med meningen!" Sa jeg fort, ville egt bare komme til de sekundene hvor jeg får, kanskje se Sofie.
"Det går helt fint! Jeg skjønner deg å da!" Sa han å lo kort før han klappet meg på skuldern.
"Uansett, er Sofie her?!" Sa jeg stressa å litt trist.
"Nei, hun gikk hjem for, ihvertfall en time siden!" Sa han, fuck Shit.
"Fuck" mimte jeg sakte, men Robin skjønte godt hva jeg sa.
"Er hun ikke i hytta?!" Sa han, å det så ut som han også ble litt bekymret.
"Nei! Hun hakke kommet hjem! Så jeg tenkte at hun var her" sa jeg å bet meg selv en gang i leppa, å jeg kunne allerede kjenne blodsmaken.
"Shit, ehm" sa han, men det så ut som han tydeligvis prøvde å skjule noe.
"Hva var det?!!" Sa jeg urolig!
"Hva da?" Sa han å så bak seg.
"Den lyden! DEN!" Sa jeg å hørte ekstra godt etter.
Jeg hørte helt tydelig en rope lyd.
"Jo! Det er bare barna i 2 etasje. Som er litt hypre" sa han å lo kort.
"Haha Okei" sa jeg før vi sa Hade å jeg så rundt meg når jeg kom ut.
Fuck! Hvor er henne?
YOU ARE READING
Together sesong 4
RomanceHan sto helt oppi ansiktet mitt, presset meg inntil veggen. Det svidde i ryggen min, blåmerkene ble bare større å større for hver dag. "Hvorfor gjør du dette?!" Hulket jeg. "Jeg skal ta ifra deg det jeg aldri fikk." Svarte den mørke stemmen sakte Vi...
