The Fooo Conspiracy 2

~Felicia Molander~

•Emma Molander•
"HUN ER DØD, SKJØNNER DU
DET?" Hulket jeg. Jeg kjente tårene presse på. Legene klarte ikke å redde henne. De hadde mistet henne under operasjonen. Vi har nå fått beskjed av hva som hadde skjedd. En bil hadde kjørt over henne, og når vi hadde kjent pusten hennes var hun i ferd med å tape. Jeg har aldri hatt en så stor smerte i hele mitt liv. Mange av barna vil lure på hva som skjedde med Felicia, og snart kom de til å få vite det.

Det å ha følelsen av at ditt eget barn dør er ikke en deilig følelse. Det er som om du får pusteproblemer og kjenner at hjertet ditt sluktnet i fyr og flamme.

Den følelsen har jeg nå. Jeg er utrolig sint på legene! Jeg vil ikke vite at jeg nå må begrave mitt eget barn under jorden! Hva skal jeg si til det neste barnet til meg og Oscar? Skal jeg si: "du har en død søster. Pass på så du ikke dør! Det er bare helt feil! Jeg skal aldri oppleve slike ting! Dette er ikke riktig! Jeg er så sint og lei meg. Ogge sitter ved siden av meg og klarer ikke få ut et ord og jeg har aldri sett han slik han er nå!

Jeg gikk bort til bordet hvor vår døde datter lå med et hvitt forkle over. Jeg trakk det ganske sakte av hodet hennes for å se ansiktet hennes en siste gang. Mitt vakre barn, hvil i fred!

*måneder etter begravelsen*

Jeg besøker henne hver eneste dag klokken 11:00 og er der i en time før jeg drar tilbake på jobb. Jeg har fått lov til dette av sjefen min, og det er jeg glad for. Jeg kjente i baklomma mi at jeg hadde et ark fra begravelsen hennes. Jeg tok det opp og leste hva som sto der:

*15 år var jeg når du ble født min vakre datter! 15 år! Jeg kan fremdeles kjenne hvor varmt hode ditt var inntil brystet mitt. De små hendene dine som tok på meg. Jeg kunne endelig få kalle deg jenta mi. Årene gikk og du var veldig flink til å snakke for deg og ingen foreldre kunne ønsket seg et bedre barn enn deg! Du min Felicia, er barnet jeg alltid har drømt om. Felicia, min datter! Jeg elsker deg, en slik kjærlighet er sterk mellom mor og datter. Å Felicia min! Hvil i fred og en dag ses vi igjen, da skal vi for alltid være sammen!"

Tårene presset seg på igjen og jeg hørte skritt bak meg og inn på mitt kontor.

"Du må gi slipp på henne! Jeg vet hvordan du har det, min sønn døde på samme måte! Jeg er lei for det..."