12. Se på dere! Aww

2.6K 112 2
                                    

Vi hadde sett circa halve filmen da mamma og Kevin braste inn på rommet vårt, eller hans rom, som jeg sover i. De stirret skrekkslagent på oss en liten stund før de smilte til hverandre. Det var da jeg kom på at jeg låg tett inntil Will, han med den ene armen sin rundt meg, nå ble det bare kleint.
"Se på dere! Aww! Dere knyttet band kjapt, og husk, dere er ikke i familie, så vist dere bestemmer dere for, du vet hva, å gjøre det, er det greit for meg fordi..."
"Mamma! Ut! Herregus!" Så dum kan mamma være av og til. Kevin bare nikket og gliste meg mamma.
"Jeg tror det gikk fint jeg." Hørte jeg mamma si ute i gangen, jeg måtte smile litt, det var, kleint, dumt og litt morsomt på samme tid.
"Vel, vi kan" gliste han.
"Hva?! Kam vi?! Neitakk fisketryne" himlet jeg oppgitt.
"Dumme lille Jas, vi kan gjøre det igjen, og igjen, og igjen."
"Neitakk." Sa jeg overfladisk og kastet håret mitt opp i ansiktet hans. Han blåste det vekk og strøk hånden sin nedover magen min, jeg skjønte hva han ville. "Nei Will." Sa jeg bestemt og flyttet hånda hans.
"Hvorfor ikke?"
"Fordi jeg vil ikke ha det i hodet mitt."
"Jeg vedder flere millioner på at Wendy har mistet dommen sin, dere er 17."
"Så, du er 19." Sa jeg likegyldigt som om han var 15. Men jeg måtte finne ut om Wendy var sånn, om hun var det gjorde det ikke noe, fordi hun får veldigt gode karakterer, hun har ikke fått en 4-er engang, bare over.
Meg: Har du mistet dommen din? Dumt spørsmål, jeg vet.
Wendy: Gjorde du det med Will?
Meg: Har du mistet dommen din?
Wendy: Siden vi er bestevenner, så ja, og jeg har gjort det mange ganger. Om du lurer skader det ikke karakterene, mine ble bedre.
Meg: Nei, jeg tør liskom heller ikke.. Om du skjønner
Wendy: Nja, de sjenker fulle de hotteste de finner og voldtar de, det er sånn de er. Men hvorfor lurer du? Vurderer å gjøre det med Will eller noe?
Meg: Nei, jeg vil ikke.
Wendy: Du vil ikke angre.
Jeg svelgte en stor klump i halsen, men bestemte meg for å vente, det er liskom ikke min greie. Om du skjønner.
"Nå?"
"Du hadde rett." Mumlet jeg ned i puta, jeg håper at han hørte det, slik ar jeg slipper å gjenta det.
"Hva var det jeg sa? Du MÅ vere den eneste 17 år gamle jenta som nekter."
"Så? Kan ikke folk være forskjellige?" Spørte jeg overfladisk og såg en grimase forme seg i ansiktet hans. Han himlet med øynene og begynte å le. Vi såg resten av filmen, uten å si noe. Men han låg forsatt bak meg med armen sin rundt meg. Det var litt kleint etter det mamma hadde sagt, men jeg prøvde å ikke tenke så mye på det. Men mente hun at vi skulle ha det, at vi liksom fikk lov? Hva er galt med mamma egentligt?!
"Du vet hun sa vi fikk lov til å gjøre det sant?" Den kom helt ut av det blå fra Will, har han tenkt på det hele tiden og eller?
"Ja" mumlet jeg ned i teppet. "Men det betyr ikke at vi MÅ gjøre det."
---
Sorry for litt klissete deler, men blir kanskje noen sånne.. Det er litt vanskligt å lage teen fiction(?) uten noen klissete deler. Men men🙈

Mr. Badboy Saved MeOnde histórias criam vida. Descubra agora