Mr. Badboy Saved Me

35. Er jeg.. Hva?!

Jeg løp i retning mot badet. Jeg følte meg ikke bra i det hele tatt! Jeg føler meg faktisk helt jævligt! Sofie løp etter meg og ropte navnet mitt. Jeg løp rett inn på handicap(?) doen og kastet opp.
"Herregud går det bra?!" Sa Sofie hysterisk og klappet meg på skulderen.
"Nei" sa jeg helt på gråten.
"Hva, hva er problemet? Kvalme? Hodepine?"
"Mage, jeg" lenger kom jeg ikke før jeg kastet opp igjen.
"Vent her, jeg henter et glass vann!" Sofie såg seg litt rundt i rommet før hun forsvant. Jeg tenkte kjapt, mensen. Det er tid for mensen, idag faktisk. Det er 100% sikkert menssmerter. "Her" smilte Sofie og ga meg et stort glass vann. "Og foresten, læreren sa du kunne gå hjem, jeg snakket med henne."
"Takk Sofie, det betyr mye. Kan du ringe Wayne for meg?" Jeg føler meg virkeligt ikke bra nok til å gå å spise etterpå, eller snakke med noen andre enn Sofie.
"Vi tar det på veien hjem, jeg blir hos deg" sa Sofie bestemt. Jeg nikkt og prøvde å smile. "Hei Wayne, Sofie her. Du, at jeg tror ikke Jas kan komme å spise idag, hun kastet nettopp opp" sukket Sofie.
"Hva?! Går det bra med henne?!" Hørte jeg Wayne si i den andre enden.
"Ja, hun har det bra. Jeg følger henne hjem og blir hos henne, så du kan bare forsette jobben din" smilte Sofie.
"Okey, tusen takk, hils henne og si at jeg elsker henne." Så hørte jeg bare noen pipelyder.
"Sofie, det kommer, igjen" mumlet jeg.
"Kom igjen." Hun gikk bort til en søppelkasse og holdt opp håret mitt. Jeg kastet opp to ganger før jeg følte meg klar til å forsette. "Er det, mensen?"
"Ja, det er nok det" sukket jeg.
"Kniper det i magen eller er det bare en uggen følelse?"
"Uggen."
"Du vet godt at det kniper før du får mensen. Bruke du å Wayne kondom sist gang dere, hadde dere?" Sprute Sofie bekymret. Jeg svelget og stirret på henne.
"Jeg.."
"Vi må kjøpe en test til deg, vi får deg hjem og jeg kjører kjapt på butikken og kjøper mat, drikke og en test" befalte hun. Jeg nikket svakt og ble mer kvalm av tanket på at jeg kanskje er gravid.

"Den er, positiv" nærmest gråt jeg samtidigt som jeg var sjokket.
"Hvor mange dager er det siden?" Sprute hun bekymret.
"Litt over en uke" mumlet jeg og svelgte en diger klump.
"Jas jeg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Du må nestem bestemme, men p-piller er bare å glemme nå" sukket hun og klemte meg.
"Hva skjer her?" Spurte Wayne og satte seg ned vedsiden av meg.
"Jeg lar dere være alene en liten stund" smilte Sofie og forsvant ut av rommet mitt.
"Wayne jeg, er." Jeg gav han testen. Har stirret lenge på den, så på meg. Han klemte meg lenge.
"Det vil gå bra" hvisket han. "Jeg er klar vist du er klar."
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Wayne!" Gråt jeg hysterisk.
"Bare stress helt ned, pust dypt. Du trenger sikkert et par dager på å bestemme deg om du vil beholde barnet, men jeg vil du skal vite jeg støtter deg unasett hva du velger. Jeg vil elske deg like mye uansett."
"Wayne, du kjenner meg" hulket jeg. "Jeg er ikke i stand til å ta livet av et barn" gråt jeg og la hodet mitt mot skulderen hans.
"Så behold barnet da, jeg vil elske det like mye som jeg elsker deg og du blir en kjempegod mor" smilte han.
"Bare vist du står ved min side" hulket jeg og tørket noen tårer.
"Det vil jeg alltid" smilte han. "Uansett hva som skjer med deg, jeg elsker deg. Og det vil jeg alltid gjøre, det er ikke plass for meg til å elske noen andre, men når barnet kommer, blir det mye plass til det også. Jeg hadde ikke planlagt å gjøre dette nå, og du er kanskje ung og ikke klar for dette, men jeg klarer ikke tanken på at jeg kanksje kan miste deg en dag, så jeg må få dette gjort." Han satte seg ned på knær fremfor meg og trakk noe ut av lommen. "Jasmin, vil du, gifte deg med meg?" Jeg såg sjokket på Wayne. Jeg kjente flere gledestårer strømme på en etter en. "Er det et ja?" Smilte han usikkert. Jeg kastet meg rundt halsen hans.
"Ja, ja!" Gråt jeg og kysset han. "Jeg elsker deg!"
"Vi skal være sammen om dette, det lover jeg deg" mumlet han mot håret mitt. Jeg nikket svakt. "Men, jeg tror du å Sofie har ting å snakke om, og siden du har henne er nå så kan vel jeg forsette jobben" smilte Wayne. "Jeg er tilbake om to timer, med en pizza" lo han og kysset meg.
"Tusen takk Wayne, jeg elsker deg" gråt jeg svakt og vinket til han idet ham hoppet ut vinduet mitt.

"Nå? Hva kom dere frem til?" Smilte hun svakt og satte seg ned vedsiden av meg.
"Vel, jeg bestemte meg for å beholde barnet, jeg tror jeg er klar, og." Jeg tok frem hånden min og viste ringen til Sofie.
"Now way!" Måpet hun og smilte. Hun klemte meg og satte i et høyt hvin.
"Jeg vet! Jeg er så spent!"
"Hvordan var det?! Hvordan gjorde han det?!" Spurte Sofie oppgiret.
"Så romantisk! Han sa kjempemasse oppmuntrende om at uansett om jeg velger å beholde barnet eller ikke vil han alltid elske meg like mye og mye mye mer!" Smilte jeg.
"Herregud! Vent, mammaen din!" Og som om det var en beskjed fra Gud kom mamma inn på rommet.
"Hei, lærerene ringte meg og sa du dro hjem, hva er i veien jenta mi?" Smilte mamma.
"Jeg kommer tilbake ikveld jeg" smilte Sofie. "Tekst meg."
"Jo, mamma. Det har seg sånn at. Idag skjedde veldigt mye og.."
"Har Wayne slått opp med deg?!"
"Nei! Langt ifra, faktisk."
"Nå henger jeg ikke helt med" sa hun usikkert.
"Jeg er, liksom, gravid" sa jeg usikkert i håp om at reaksjonen kom til å være bra.
"Du tuller ikke med meg nå?" Sa hun helt alvorligt.
"Se" sa jeg og gav mamma testen.
"Åh vennen, dette blir så spennende! Har du bestemt deg?" Vel det var ikke helt reaksjonen jeg hadde ventet meg.
"Jeg tror, jeg beholder barnet."
"Gratulerer vennen, jeg lover at jeg skal stå ved din side uansett hva!" Smilte hun.
"Så er det en ting til" sa jeg usikkert.
"Enda mer?" Smilte hun.
"Wayne, fridde" smilte jeg og viste henne ringen. Plutseligt ble hun dønn alvorlig å sendte meg et skremmende blikk.
---
Jeg har hoppet lenger frem i historien, det var ikke mer å skrive. Så jeg har liksom hoppet frem til skolestart etter sommeferien😁 Så de har vært ganske lenge sammen💕