Dette er krig, englebarn

Kapittel 20- Samuel

Fredag morgen...

- Men ellers har jeg det fint, sier Dylan likebli. Skulle tro at det ikke hadde skjedd noe med han. Han tar det virkelig fint med ulykken, skulle tro at han var vant med dette.

- Du tar det fint må jeg si. - Hva mener du? - Du er bare likegyldig. Skulle tro du var vant til dette. - Nei, det er jeg ikke. Jeg orker bare ikke å gjøre en stor sak ut av det. - Okey, jeg skjønner. - Men har det skjedde noe intressant i det siste? - Nei, ikke noe spes. - Ikke noe om Bella heller, sier han og gliser. - Hvorfor er du så opptatt av henne? Spør jeg skarpt. Litt skarpere enn det jeg vil, det høres ut som jeg vil "hugge" av han hode eller noe.

- Hvorfor ble det du så sur plutselig? Hun har da ikke gjort noe idiotisk igjen. - Æhh, nei hun har ikke. Hvorfor lurer du? - Nei, ingen grunn, bare lurte. - Okey, og nei. Det er ikke bo nytt om Bella. Har ikke sett henne siden tirsdag. - Vel, du får se henne i dag. Vi skal jobbe med proskjektet. - Ja, det skal vi. - Når skal det leveres egenlig? - Det skal levers etter neste gang? - Altså om to naturfagstimer. - Ja, sier jeg. - Ok. Men over til noe annet. Har vi fått noen kunder? - Nei, vi har ikke det. Men du vet han som ble arrestert for et litt under et år siden, under en handel. - Ja, hva er det med han? - Han har sluppet ut. - Hvordan vet du det? - Så han for så ikke lenge siden. - Har poltiet vært sammen med han? - Nei, men jeg vil være forsktig. Poltiet overvåker han sikkert. - Men hva om han kontakter oss. - Vi får bare prøve og holde oss unna han. Om poltiet oppdager at han handler igjen, vil de sikkert prøve å fange oss også. - Ja, best å være forsktig.

Skoleklokka ringer. Da var det naturfag, og jeg kan se Bella igjen. Jeg trekker litt på smilebåndet, vent hva var det? Hvorfor smiler jeg? Er det på grunn av Bella? Nei, nå er nok. Ikke tenk sånn Samuel, det neste som skjer er vel at du blir vennen hennes. Og det må ikke skje, da vil folk virkelig begynne å lure.

Vi går mot klasserommet, og til min store overraskelse er kunden Dylan snakket om, ved klasserommet. Og noen meter bak han står Bella sammen den blonde vennina si og Nora. I tillegg er Oskar med dem. Han holder rundt midja til Nora! Hva skjer? Er det noe mellom de to?

Jeg ser overrasket på Dylan, som skjer ut til å være like skjokkert som meg. Han trekker så opp lite gliss, og hinter til at vi skal plage dem. Men jeg rister bare på hode. - Det er ikke verdt det, mumler jeg. Han ser skjokkert på meg igjen, men ser ikke til å tenke noe mer på det. Han ser så mot noen, i retningen mot Bella og dem. Og trekker så litt på smilebåndet. Hva er det?

- Hva er det? - Ikke no. - Nei, hva er det? Spør jeg igjen, men Dylan rekker ikke å svare før læreren kommer. Han låser opp klasserommet, og vi går inn. Vi setter oss i gruppene våre, unntatt Oskar. Han har ikke naturfag, han har fritime nå.

Nora sitter og smiler, men Bella ser faktisk litt blekk ut. Eller veldig blekk. Hun har aldri sett sånn ut.

- Kan jeg få oppmerksomheten fra klassen? Spør læreren. Alle vender blikket mot tavla. - Vi har fått en ny elev i klassen. Vil presentere deg selv? - Ja, jeg heter Kade. Er like gammel folka her, og liker å holde på med motorsykler og sånt. - Okey, vi holder på med gruppeproskjekt. Du kan sette deg med Nora, Bella, Dylan og Samuel, sier læreren og peker mot oss. Jeg snur meg og ser at Bella til å bli et spøkelse. Hun ser ut til å skjelve også.

Jeg rekker ikke si noe på det, før hun svimer av. Jeg skvetter opp fra stolen, det samme gjør Nora og Dylan. Vennina gisper, og kjappere seg bort oss. Det samme gjør læreren.

- Bella? Spør læreren og å vekke henne. - Ehh, hv..hva skjedde? Spør hun skjelven etter få sekunder. Jeg puster lettet ut. - Du svimnte av. Har du spist i dag? - Ehh, ja. - Vel, ta deg pause. Stikk innom helsesøster. - Kan noen følge henne? - Jeg gjør det, sier den blonde vennina hennes. Bella blir så hjulpet helt opp, og de forlater klassrommet. Okey, hva skjedde nå?