Dette er krig, englebarn

Kapittel 35

Tre månder senere...

Bellas synsvinkel

Lotte skravler i vei om alt mulig rart. Og jeg prøver så godt jeg kan å henge med i samtalen, men det er vanskelig. Jeg har helt andre tanker i hode. Det har gått tre månder siden Samuel ble arrestert. Og jeg har ikke hørt noe fra han, og det sårer meg noe sinnsykt. Hvorfor har prøvde å kontakte meg? Får han ikke lov? Eller vil han bare ikke snakke med meg? Hvis det er det siste alternativet så sårer det noe dypt. Og det verste er at jeg begynner å tro mer og mer på det. Var det bare en tåpelig forelske som rammet han? Var han noen gang glad i meg? Tror ikke det.

- Bella, var det? Spør Susanna. Både hun og Emily er med meg og Lotte. - Nei, ingenting. - Jo, det er noe. Du ser så trist ut, sier Emily. - Har dette noe han, Samuel å gjøre? Spør plutselig Lotte. - Ehh, Lotte kan jeg få snakke med deg en liten stund alene? Spør jeg og ser på dem alle tre. Emily og Susanna nikker forsktig og går mot isbar som er noen hundre meter unna. Imens setter jeg og Lotte oss på en benk.

- Nå var det du ville snakke med meg om? Spør hun. - Du hadde rett. Det er Samuel det er snakk om. Jeg greier ikke å få han ut av hode, men jeg må det. Han har aldri brydd seg om meg, sier jeg. Jeg merker at tårene presser seg på. Ikke gråt, Bella. Ikke gråt. - Hva får deg til å tro det? - Fordi han ble arrestert for tre månder siden. Og alikevel har jeg ikke hørt noe fra han. Om han virkelig hadde brydd seg om meg ville han kontaktet meg, sier jeg og tårene kommer. Vel, jeg greide ikke å holde dem tilbake denne gangen. Det kom ikke akkurat som en overrakelse. Hver gang det er snakk om han har jeg vanskeligheter for å kontrollere meg selv. Det er helt umulig. Jeg hadde trodd at jeg skulke bry meg så mye om en person før. Sannheten er. Jeg elsker han.

- Selvfølig liker han deg. Han ba Nora om unnskylding. Ga Oskar penger tilbake. Han hjalp deg med bli kvitt Kade. Og han prøvde å beskytte deg flere ganger når han plager deg. En gutt som ikke hadde hatt følser for deg vill ikke ha gjort det. - Vel, han har mistet følsene sine for meg nå i alle fall. Det er helt sikkert. - NEI! Den gutt mister ikke følsene sine for deg så lett. - Hva får deg til å tro det? - Greit, nå skal du høre. Rett før jeg våknet opp fra komaen, kom Samuel på besøk. Jeg husker det. Han fortalte at han var en venn av deg, men at han likte deg veldig. I tillegg sa han syntes synd på meg, og jeg ikke måtte gi opp kampen. Si meg, Bella. Hvilken gutt gjør noe sånt? - Ikke svar på spørsmålet, Bella. Jeg kan godt svar selv, sier en kjent stemme. Jeg snur meg og møter et par grønne øyne. Pluss et nydelig smil. Sa.. Sa..Samuel!

- Jeg skal la dere to være i fred, sier Lotte og trekker seg unna. Samuel kommer bort til meg. Jeg reiser meg fra benken.

Samuels synsvinkel

- Hva gjør du her? Jeg trodde du ble arrestert, spør Bella - Jeg slapp ut av fengsel for to månder siden. Jeg har i løpet den perioden flyttet sakene mine inn hos broren min. - Men hvis du slapp ut, hvorfor ringte du ikke? - Jeg fikk ikke lov til å ha kontakt med i en månde etter at jeg hadde vært ute fengsel. Og tillegg har jeg jobbet en del. Fikk som straff at jeg måtte jobbe i et år med noe som kunne hjelpe samfunnet. I tillegg har fått streng oppfølging. Jeg har i tillegg ha måtte skifte til en spesial skole. - Så det er derfor jeg ikke har sett deg på skolen? - Ja. - Men hvorfor er du ikke på jobb i dag? - Har fri. Og jeg fordi jeg kom hit for møte deg, sier jeg.

Bella ser overrasket på meg. Før hun rødmer smått og ser ned i bakken. Jeg tar et steg nærmere, slik at jeg kun en noen få centimeter fra henne. Jeg tar to fingre under hakken hennes. De blå nydelige øynene hennes møter mine grønne.

- Bella, for litt over tre månder siden forelsket jeg meg i det. Jeg ville fortelle deg det, men ble arrestert. Nå tre månder senere er mine følser uforandret, men spørsmålet mitt er, liker du meg tilbake? - Ja, jeg gjør det. Jeg har ikke greid å la vær å tenke på deg de siste tre måndene. Jeg trodde du aldri likte meg. Jeg trodde du hadde mistet interessen for meg, på grunn av du aldri tok kontakt med meg. - Mistet interessen for deg? Bella, jeg elsker deg. Og jeg kommer aldri til å la noen plage deg igjen. - Så Kade er ute av bilde? - Ja, du vil aldri se han igjen. - Lover? - Lover. - Kan du love flere ting? - Ja. - Lov meg at du aldri forlater meg. - Bare hvis du lover ikke å trekke deg unna. - Trekke meg unna hva da? - Dette, sier jeg og kysser henne på munnen. Hun kysser straks tilbake. Jeg trekker henne nærmere, før jeg trekker meg litt unna.

- Greit, englebarn. Du skal få viljen din. Jeg skal ikke forlatte deg.  - Elsker deg, badboy, sier hun. Jeg ler litt, før jeg kysser henne igjen. Hun trekker seg ikke unna.

Endelig. Etter så lang tid har jeg endelig funnet en som elsker meg. Og jeg har funnet en som jeg elsker like høyt tilbake.

Hvem skulle trodde at det erklære krig mot et englebarn skulle lønne seg?

*************************************
Vel, det var siste del av "Dette er krig englebarn". Håper dete likte den. Tusen takk til dere som har lest, votet og kommentert. ❤️ Det betyr mye ❤️