En helt annen verden

Kap 1- Matboksen

"Og der er læreren" Jeg sukker og lukker skapet mitt fort. Jeg tar opp sekken min og holder på å falle men bestevennen min Ariana holder meg. Jeg smiler til henne som takk og drar henne i armen for å ikke være de siste som kommer sent. Jeg setter meg fort ned bakesrt i klasse rommet og ser Ming sitte på stolen vedsiden av min.

Klasse rommet vårt er stort enn de andres og har et kjempe fint utsikt. Vi sitter ikke to sammen men fire. Det er en gutt over Ming som er fra Kina eller noe sånt. Han er alltid så stille så vet ikke hva han heter. Den gutten som sitter over  meg har ikke kommet en-"Marco has arrived" Jeg smiler til han/ Marco og tar bøkene mine fram.

Så greia med Marco er at han er en populær fudgeboi. Akkuratt nå er han sammen med en jente som heter Jackie. Hun er en sporty jente og litt guttete men kan være bitchy når noen kommer nærme Marco. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli venn med hun fordi jeg tror hun ikke liker meg.
"Kira?" Ming rister meg på skulderen og jeg er tilbake til realiteten. Jeg snur meg og ser på Ming. "You was lost in your thoughts again" Jeg legger hodet på bordet. "I knoow, but you know me, Kira and her thoughts" Ming tar et papir fram og begynne å tegne noe. Jeg legger telefonen i sekken og skulter bort på Ming sånn at hun tegner en strek over tegningen hennes. "Kira!" Ming snur hodet fort og gir meg et trist puppy fjes. Jeg ser trist på henne imens jeg ler."Sorry not sorry" Hun dytter stolen min litt lengre unna henne. "jeg hater deg" sier hun og visker ut streken. Jeg smiler og åpner boka mi. "Jaja elsker deg å"

Marco setter seg endelig ned etter å ha vært en klengete kjæreste og en cocky fyr. Noen ganger så irriterer den fyren meg men andre ganger har jeg bare lyst til å klemme han så hardt at han får ikke puste. Jeg er ikke forelsket i han men han kan være sånn sikkelig søt noen ganger og hellooo hvem kan motstå søte ting? Vel ikke denne jenta her. "Ey Kira har du en-" Uten å se opp fra boka mi så strekker jeg ut hånda og gir han en blyant. "Haha sorry jeg må kjøpe meg en blyant.. kan ikke jo mase på deg om å låne hele tiden"Jeg ser opp på Marco og han har en trist puppy blikk som jeg ikke kan motstå.  Jeg vet det er fake men jeg kan ikke være sassy nå.
Jeg smiler til han og rister litt på hodet. "Det går helt fint egentlig, jeg bryr meg ikke så veldig:" Sier jeg imens jeg trekker på skulderne og tar håret bak ørene. Marco smiler og begynner å skrive noe. Men sånn seriøst denne gutten må skaffe seg en blyant.

Jeg ser ned på boka mi og ser at noen har skrevet noe i den. «Hva skjer mellom deg og Marco? -Ming» Jeg sukker og ser på Ming. "Ingenting? Hvorfor tror du det?" Ming kommer mot meg og tar stolen nærmere." Ja vel fordi han spørr alltid deg om blyant, viskelær o.s.v" hvisker hun til meg og gir meg et seriøst blikk. "Kira.." Jeg rister på hodet og geiper til henne. "Så umoden du er" sier hun og snur seg imens hun rister på hodet.

Han er bare en blyant buddy.

              ~~~~~~~~~~~~~

"Kiraa!" Jeg løper og kaster meg på Alexia. "where have you been?" Spør Ming og setter seg ned med matboksen på fanget. Alexia setter meg ned også setter hun seg. "Tannlegen" Både jeg og Ming nikker. "Trodde du var i Paris eller noe sånt." Sier Ming mens hun tar en bit av skiva hennes. Jeg tar fram matpakken min og ser at den har en helt annen desing på den. Den har koder og er litt større enn en vanlig matpakke. Jeg legger den fort tilbake i sekken. Shit! Mamma har tatt feil matpakke. Hvorfor jeg gjemte den med engang, er fordi mamma sin matpakke har en hologram inni som viser slottet vårt og sånne hemmelige dokument greier.  Eh ja jeg er en prinsesse fra en annen verden. Big deal? Nope. Men jeg er ikke som andre prinsesser, for jeg sloss mot det onde og fordi det er fun as hell. Lol ya real cliche og shit. Men sånn seriøst.. hvem i huleste har en hologram i matpakken sin?! Familien min er veldig normale folk. Skjenn sarkasmen. Jeg drar glidlåsen min på sekken og lukker den igjen." Skal du ikke spise Kira?" Jeg ser opp på Ming og rister på hodet. " Jeg glemte matpakken min hjemme, skal gå til kantina og kjøpe pizza" heldigvis så har jeg alltid med meg penger i den lille lomma mi i sekken. Jeg drar glidelåsen til den lille lomma og tar fram lommeboka mi. Jeg burde  ta med sekken min også fordi disse jentene liker å sjekke ting i sekken min når jeg lar den igjen. Jeg tar den opp og begynner å gå. "snakkes folkz"

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

"Takk for at du ble med meg Kendra" Kendra legger telefonen i lomma og smiler til meg. " No probs Kiki" Jeg finner fram pengene mine og betaler for pizzaen. "Wow ingen har kalt meg det på lenge" Jeg tar en bit av pizzaen og den smaker kjempe godt for å være ærlig. "Um Kendra" Kendra åpner døra til utgangen. "Ja?" Vi går ut og jeg skjenner den kalde luften treffe fjeset mitt.Det er vår men fortsatt kaldt her i Norge. "Så.. jeg har mamma sitt matpakke i sekken og har ingen andre steder å gjemme den"  Kendra sukker og tar fram sin sekk. "Dronningen må være litt mere forsiktig med det." sier  hun og tar matboksen fort i sekken sin.

Kendra er min bestevenn men også er en kriger som kan bli til en enhjørning. Det er dødskult. Hun har den fineste blå manen ever! Og har skarpt horn. Hun og jeg har vært bestevenner siden jeg var 7 år gammel. Hun var trent opp for å passe på meg men jeg ser henne mer om en søster enn en vakt. Jeg er jo så dum! Jeg kan jo spørre Kendra om det! Vi går mot gangene til det trinnet over oss. Det er folk som sitter på gulvet som sikkert ikke har fått plass på kantina. Jeg og vennene mine liker bare å sitte på gangen.  Det er jo litt mindre folk der. "Kendra..husker du den gutten jeg alltid lekte med når jeg var liten?" Kendra snur seg og ser på meg mens hun nikker. "Åja han fyren, ja jeg husker han, hvordan det?" jeg klør meg på nakken og rødmer litt. "Vel jeg vil prøve å finne han"

~~~~~~~
Flinke meg som skriver en historie på 1149 ord men nå 1153 fordi jeg skriver dette. Anywaay! Takk for at du har lest denne ikke så bra historien! Ses på kap 2! Bai❤