En helt annen verden

Kiras fortid

2 år siden
"Kira!" Jeg har musikken på fult lyd og danser rundt som en idiot. Ønsker noen av vennene mine var her. Ming Ming eller Ariana men de kan ikke vite at jeg er en Prinsesse. Jeg skulle også ønske å fortelle dem om meg og Chris men 1: de ville ha frikt ut (spesielt Ming) 2: de ville ha spurte etter han og 3:..... ja idk. "KIRA!" Kendra sparker døra ned og stormer inn. Hun har på seg fin lang kjole og håret i bun. "Hvorfor er ikke du klar? Vi skal til Chris nå!" .... "HÆ?!" Jeg forter meg til skapet mitt og finner en kjole. Jeg tar håret mitt ned og lar krøllene mine falle ned på ryggen min. Tar på maskara og noen fine sko. "LA OSS GÅ!" Jeg tar tak i hånda til Kendra og stormer ut av rommet mitt. Mamma og pappa er allerede der, klare og fine. "Kira kjære er du klar til å møte prinsen din?" Sier Mamma og smiler til meg. Jeg himler med øynene og begynner å le. "Ja det er jeg" De går ut av døra og jeg er igjen og ser på Luke. "Skal ikke du komme?" Han rister på hodet. "Nei prinsesse" jeg dytter han på skulderen. "Bare si Kira Luke, vi er venner" jeg åpner døra og går ut. "Vær forsiktig!" Jeg snur meg og vinker til han "Jada pappa!" Han himler med øynene og lukker døra.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
"Kira!" Døra åpnes og jeg ser Chris komme løpende ut. "Chris!" Jeg klemmer han og han kysser meg på panna. "Hvordan går det med deg prinsesse?" Jeg føler meg varm og kysser han på kinnet. "Bra" han smiler og holder meg rundt hofta. "Få et rom dere to!" Jeg ser over skulderen til Chris og ser Christina og Ace. Bryr meg ikke så mye om Ace men Chrissy er den beste. "Chrissy!" Hun har fort løpe fart og hopper på meg. Jeg klarer ikke å ta henne imot så jeg faller ned. Vi begge begynner å le. "Godt å se deg Christina" hun står opp og strekker en hånd ut. Jeg tar den og hun drar meg opp. "Takk" sier jeg og klemmer henne. Jeg ser en annen jente komme ut. Hun har fint blondt hår og lilla øyne. Sirene. Jeg går bort til henne og strekker en hånd ut. "Jeg heter Kira, og du er?" Hun ser på hånda mi rart... jeg trekker den tilbake. "Jeg er Clarissa" sier hun og går forbi meg. Jeg skulle til å bitch slappe henne men ikke nå.. uhøflig  jente. "Hva skjer med henne?" Hvisker jeg til Christina. Christina stirrer på jenta stygt og ser på meg. "En dum bitch som er venn med broren min." Jeg nikker. Jeg er ikke sjalu eller noe. Bryr meg så lite hvem han er med, jeg er bare glad at han har venner.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Vi er ute i skogen og går rundt. Det er mørkt og jeg klemmer meg inntil Chris. "Se dere et hus!" Roper Ace og peker på et hjemsøkt hus. "Det er hjemsøkt din dust" sier Christina og snur seg. " det går bra Chrissy! Sjelene der er veldig snille. Pluss jeg må hjelpe dem. Jeg går inn" jeg slipper Chris og begynner å gå. Chris tar hånda mi og jeg snur meg. " det er ikke så lurt Kira." Jeg himler med øynene. " hvis dere er redde så trenger dere ikke bli med da, men jeg har lovt å fri disse sjelene." Chris nikker og hån holder hånda mi stramt. "Vi blir med." De andre nikker mens miss bitch bare himler med øynene. Jeg går inn døra og det er helt stille. "Kira?! Er det deg?!" Hører jeg noen rope oppe. "Ja det er meg!" Det blir stille i noen sekunder så dukker det to sjeler opp. Mary og Maria. De to tvillingene som døde i brann. "Kira kjære jeg har dårlige nyheter.." å nei.. jeg har prøvd i 2 måneder å slippe dem ut men det går ikke. Det var en ond trollmann aka faren dems som stengte dem her inne og brente huset ned. De er nå inne stengt her før en annen magisk skapning hjelper dem. "Han vet at du hjelper oss... så det blir sånn hvis du hjelper oss så brenner huset igjen og du blir innestengt.." jeg nikker. Jeg har prøvd i 2 måneder, ingen ting kan stoppe meg. "Kira nei!" Roper Chris men jeg bare ignorerer det. " Stoldace Etac!" Ører, svarte øyne og hale. Monsteret inni meg blir sluppet fri. Magien min snurrer rundt jentene og de blir telpotert bort. Jeg smiler i noen sekunder før flammende kommer. "Shit!" Roper Christina og blir dytta ut døra. Det er bare meg, Clarissa og Chris igjen. "Chris hjelp!" Roper jeg. Chris ser ikke engang på meg og tar hånda til Clarissa og telpoterer dem bort. Jeg er helt alene i denne skogen, det er mørkt ute men her inne er det lyst. "HJELP!" Roper jeg men ingen hører. "HJELP!!" Jeg gråter og roper men ingen hører meg. Huden min brenner og det føles som at jeg er i helvete. "HJEEEEELP!" Jeg roper ikke men hyler. Magien går rundt flammene og slukner. Jeg løper ut og ser bare skog. Jeg snur meg og huset forsvinner. " Kira hope Cadwell?" Hører jeg en stemme si. "Hvem er det?!" Roper jeg og ser meg rundt. En fyr med langt lysebrunt hår kommer ut av skyggen. Jeg er redd og brann skadene gjør kjempe vondt! Magien min er svakt så jeg kan ikke lage en portal. Mannen kommer nærmere og jeg går bakover. Jeg ser meg ikke bak så jeg faller over en stein. Smerten sper seg i kroppen og jeg biter tennene sammen for å ikke skrike. "Jeg skal ikke gjøre deg noe Kira. Jeg er en helbreder og jeg fikk signal av deg" jeg ser rart på han. Han viser meg en tatovering som bare helbredere får. Jeg nikker "sorry jeg har bare hatt det tøft i dag." Han ser på meg trist. Jeg smiler. Jeg fatter ikke at Chris gjorde det mot meg. "Kira du må ikke stole på Chris, han har mange hemmeligheter som han skjuler for deg." Jeg stirrer på mannen. Jeg trodde Chris og jeg var perfekte sammen, jeg kan ikke stole på han lengre.. Jeg og han er ferdige. "Kira kom med meg" han strekker en hånd ut. Jeg kan ikke bare ligge her og ha vondt så jeg tar hånda hans og skogen forsvinner. Vi dukker opp i et fancy sted med mange eliksirer. Sikkert noe med helbredelse å gjøre. Jeg ser meg rundt og det er egentlig ganske fint her. "Går det bra Prinsesse? Føler deg bedre?" Jeg prøver å nikke men hele kroppen min gjør så vondt. "Kall meg Kira mr..?" Han smiler og tar en flaske med blå væske i. "Jeg er ikke gift Kira, er bare 17 år. Kall meg for Kai" Han tar bomullen på åpningen til flaska snur den opp ned og fort tilbake. Han legger bomullen på en av brannskadene. Det svir først men blir bedre senere. Han tar bomullen av og brannskaden er borte. Jeg stirrer på han og jeg er sjokkert at noe sånt finnes. "Utrolig" mumler jeg og ser på armen min. Han smiler og plystrer. Som jeg har lest fra en bok om helbredelsen så kan de tilkalle feer bare med å plystre. Det er stille i noen sekunder så hører jeg dem. 10 feer kommer og stiller rundt meg. "Hun er så pen!" "Skal vi hjelpe henne?" "Det er prinsessen!" Hører jeg noen si. Alle feene er så pene med forskjellige farger. "Dette er prinsesse Kira, kan dere hjelpe meg med å fjerne brannsårene?" Feene nikker og går mot den flaska. Kai reiser seg men jeg tar tak i hånda hans før han går. "Takk.. for at du hjelper meg, men hvorfor?" Han smiler og gir meg en klem. "Fordi Kira.. du er spesiell" sier han og kysser meg på panna. "Jeg skal bare sjekke noe, ikke rør deg" jeg nikker. Det burde finne flere folk som han. Chris burde lære fra han. "La oss transformere jenter" sier en fe med Blå hår. De andre nikker og holder hendene sammen. "Transform!" O.m.g.... "nå la oss hjelpe Prinsessen"  De transformerte seg til vakre damer med småe vinger. De er høyere enn meg! "Legg deg ned kjære" sier en med lilla hår. Jeg gjør som hun sier og legger meg. Jeg lukker øynene og sovner.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Ble litt for lang sååå skal lage part 2!!! Ses!